- Vi er nok i en fase der boligmarkedet har behov for en viss nedkjøling, sier sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank. Foto: Ole Morten Melgård
- Uholdbar situasjon
- Det er behov for nedkjøling i boligmarkedet, mener sjeføkonom Frank Jullum.
Publisert: 03.05.2010 - 12:31 Oppdatert: 04.05.2010 - 07:34
- Vi er tilbake til en situasjon der boligprisene stiger mer enn folks inntekter. Da er man i en uholdbar situasjon, sier sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank til DN.no.
Ferske boligpristall fra eiendomsmegler-bransjen mandag formiddag viser at boligprisene steg 1,5 prosent i april sammenlignet med mars.
Boligprisene har steget 14 av de seneste 15 månedene, og dippen i februar viste seg å ikke være starten på en ny trend.
- Man har vært gjennom en periode der disponibel inntekt i husholdningssektoren har vokst ganske friskt, på grunn av rentekuttene, og boligprisene har kunnet vært forklart ut fra det. Nå begynner boligprisene å stige så mye at man kommer i en situasjon som er uforsvarlig på lang sikt, sier Jullum.
- Man vil nå et knekkpunkt
Det betyr at boligprisene begynner å bli dyre igjen, målt i hva folk har råd til, selv om de korrigert for inflasjon fortsatt er 4,6 prosent lavere enn de var i august 2007.
- Da må man nå et knekkpunkt på et eller annet tidspunkt. Vi er nok i en fase der boligmarkedet har behov for en viss nedkjøling, sier han.
DN.no/kalkulator:
Sjekk her hvor mye du kan låne
Så mye dyrere blir lånet
Sjekk boligprisene der du bor
Om det skjer i form av nybygging, at det blir vanskeligere å få boliglån eller om Norges Bank setter opp renten, er vanskelig å si, mener sjeføkonomen.
For lav rente
- Er du redd for at det kan bygge seg opp en boligboble?
- Jeg er ikke redd for det, men jeg er ganske overbevist om at rentenivået nå er for lavt i forhold til hvordan boligmarkedet fungerer. Renten hadde jo vært høyere hvis Norges Bank hadde satt renten utfra boligprisene, sier han.
Han peker på at dersom prisene ligger flatt på dagens nivå vil boligmarkedet ha steget med seks prosent i år. Holder man veksttakten fra april man en boligprisvekst på ti prosent i år.
- Og dette kommer etter en kraftig vekst også ifjor.
Fortere og fortere
Også formidlingstiden har tatt seg opp. Gjennomsnittlig formidlingstid var 31 dager i april, 2 dager mer enn i mars, men 12 dager mindre enn i april 2009.
- Det går fortere og fortere å selge boliger. Det er en indikasjon på at markedet er i ferd med å lette. Ser man på lageret av usolgte boliger i forhold til solgte boliger denne måneden, er vi de seneste par månedene tilbake på en stramhet man ikke har sett siden vinteren 2007, da boligmarkedet nådde toppen, sier Jullum.
I tillegg til det lave rentenivået, blir også den lave nybyggingsaktiviteten trukket frem som en viktig grunn til boligprisoppgangen.
- Det er bygget lite enheter det seneste halvannet året fordi det har vært full stopp. Får man ikke fart i nybyggingen vil presset bare tilta, sier han.
Prisene endret seg ulikt for de forskjellige boligtypene fra mars til april:
| Eneboliger | Delte boliger | Leiligheter |
| Mar.-apr.: + 2,5 % | Mar.-apr.: + 0,8 % | Mar.-apr.: +1,3 % |
Les også:
6 av 10 tror på prishopp
Populært å spare med minibankkortet
Sjekk boligprisene der du bor
- Om 9 dager kutter banken boliglånet med 100.000...
- - Vil føre til en velkommen prisnedgang på...
- Lite egenkapital - men fått boliglån?
- Dette driver den norske boligprisboomen
- Tore (34) er årets unge leder
- En heldig seteplassering på flyet ga Kristoffer...
- - Det er skattefradrag for å låne penger til...
- Navneskifte, fransk mastergrad og 150...
- Norge har Nordens beste universitet
- - Boligen gjør deg aldri mer rik
- Siste uke »
- Siste 100 saker »
Sesongkorrigering
Normalt stiger prisene mest om våren, mens de synker eller flater ut på
høsten. En endring i prisene fra en måned til en annen er derfor
bestemt av måneden i tillegg til andre faktorer, blant annet rente- og
inntektsnivå. For å kunne skille mellom sesongfaktoren og andre
faktorer sesongkorrigeres tallene. Differansen mellom endringen i faktiske
priser og sesongkorrigerte priser tilskrives sesongvariasjoner.
Kilde: Econ Pöyry