Dette er et utdrag av en reportasje i DN Lørdag. Les hele historien der.
Overalt høres den samme historien: Alt utsolgt på en uke! Før noe er bygd! I Hafjell, Kvitfjell og Norefjell, på Geilo og Gaustatoppen, på Beitostølen, Hovden og Sirdal, i Trysil, Hemsedal og Hallingdal.
Hyttebyer og høyhus skyter opp i alle fjellkommuner. Grunneiere selger tomter, utbyggere selger hytter og leiligheter, kommuner får arbeidsplasser, folket kommer seg til fjells.
Kan det være noe galt i det?
5.000 nye fritidsboliger i året
Det startet så smått i 1979. Rikspolitikere mente at kommunene var for strenge i byggesaker. Det var cirka 180.000 fritidsboliger i Norge i 1979. Nå er det rundt 375.000. Tallet vokser med cirka 5000 i året. Mellom 50.000 og 70.000 nye tomter er inne i kommunale planer, ifølge Miljøverndepartementet.
I tillegg kommer alle leilighetene. Den nye boomen. Bare i Kvitfjell har Ringebu kommune en målsetning om at det skal bygges 8000 senger innen 2011.
– Deler av den nye hytteturismen medfører helt andre naturinngrep, mener antropolog Sidsel Mæland. Hun har laget rapporten «Fjellnatur – Hytter – Landskapsendring» for Naturvernforbundet i Oppland.
Foto: Per Thrana
Hafjelltoppen fjellgrend. Foto: Per Thrana
Over tregrensen
Den nye turismen handler om høyblokker og handlesentra i fjellet. Den handler om å bryte grenser, bokstavelig talt. Flere norske kommuner vil nå tillate utbygging over tregrensen.
Selv om den siste stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand fra ifjor vår slår fast at utbygging i snaufjellet eller nærområder til nasjonalparker ikke bør skje.
«Vi har en markedsstyrt, planløs utbygging drevet av kortsiktige økonomiske interesser,» hevdet to forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning i en kronikk i Aftenposten i vinter.
Pengene flyter blant folk og investorer, mens fjellkommuner sliter med dårlig økonomi og fraflytting. En skummel kombinasjon?
Handlegate på Hafjellstoppen
Leder i Øyer kommunes utvalg for plan og utvikling, Arne Finn Brekke (Ap), har tro på en handlegate på Hafjelltoppen.
– Vi er spente på dette, det er jo noe nytt med en handlegate oppe i fjellet. Det vi er opptatt av, er at den skal passe fint inn, sier han.
Foto: Per Thrana
Venabufjellet. Foto: Per Thrana
I utgangspunktet er det kommunene som bestemmer hvordan arealene innenfor egne grenser skal benyttes. De styrer byggesaker gjennom plan- og bygningsloven. Det finnes riktignok også fylkesplaner, men det er ikke lovpålagt for kommunene å følge dem.
Bjørnøy griper inn
De nasjonale interessene er det Fylkesmannen som skal ivareta. Han kan fremme innsigelser til kommuneplaner eller påklage vedtak i byggesaker. Hvis ikke megling med kommunen fører frem, avgjøres saken av Miljøverndepartementet.
Det er få eksempler på at departementet har stanset utbygginger i fjellet. Deler av kommunedelplanen for Norefjell vest ble stoppet av Helen Bjørnøy ifjor. Bjørnøy har også signert en veileder som skal forbedre kvaliteten på fritidsbebyggelsen og redusere «konfliktnivået rundt den økende hyttebyggingen». Det står i veilederen at kommunene må tenke langsiktig og trekke klare grenser mot områdene som ikke skal utbygges. Og at de må samarbeide på tvers av kommunegrensene.
Kommunene konkurrerer
Foto: Per Thrana
Hafjelltoppen. Foto: Per Thrana
Kommunene oppfatter hverandre som konkurrenter.
Det største leilighetsprosjektet i Norges fjellheim skal bygges i Kvitfjell denne våren. «Krystallen» skal bli fire blokker, hver med en høyde på 25 meter.
De vil kunne sees på flere kilometers avstand. Det kan bygges 52.000 kvadratmeter med leiligheter på tomten. Markedet avgjør hvor mange hundre enheter som blir bygd.
- En evig kvise
«Blir som å se ispalasset fra den siste Bond-filmen», har Petter A. Poppe, en av eiendomsmeglerne som selger prosjektet, sagt.
«Vi bygget Romsås på 60-tallet, det var en feil. Norge kan ikke tillate seg å bygge en evig kvise i Gudbrandsdalen i 2006,» har Henrik B. Pettersen sagt. Han er selv utbygger av «Nirvana Kvitfjell», helt øverst i fjellet på vestsiden.
Hva synes du om utbyggingen i fjellet? Si din mening her:
