Nøkkelen til å øke verdens oljeproduksjon ligger i eksisterende felt, mener Statoil-geolog Leif Magne Meling.
Når tar oljen slutt? Er en frykt for ekstrempriser på bensin berettiget? Er verden for sent ute med å tilpasse seg nedgang i oljeproduksjonen? Spørsmålene som stilles når peak oil-teorien får mer gehør er mange.
Det er også stor uenighet om når det skjer, hvis det skjer: Les mer: Uenighet om peak oil
Uenigheten skyldes beregningsmetoder og analyser med forskjellige konklusjoner om hvor mye olje som er mulig å få opp av de forskjellige feltene.
- Uriktig bilde
Leif Magne Meling jobber til daglig som geolog i Statoil, og har bygget sine perspektiver på sin egenutviklede modell. Han mener feil forutsetninger legges til grunn i vurderingen av fremtidens oljeproduksjon.
Modellen er av andre blitt beskrevet som mer sofistikert enn modellene til energiinformasjonsbyrået EIA og det internasjonale energibyrået IEA.
Han har presentert sine syn for Opec-sekretariatet og oljeministeriene i Midt-Østen, samt i flere andre sammenhenger rundt om i verden. Meling mener at media og institusjoner maler et uriktig bilde av hvilke faktorer som er mest sentrale i den fremtidige oljeforsyningen.
Feil fokus
- Det er veldig mye synsing, og det er alt for stort fokus på reserver og letepotensial. Reserver og letepotensial er ikke det viktigste. Globalt er det viktigste hvor mye man klarer å øke produksjonen fra eksisterende felt, sier Meling til DN Energi.
Han mener at utviklede oljereserver, reservevekst, Opec-reserver og letepotensial betyr mindre for verdens tilbudsvekst.
Dette strider mot den normale oppfatningen i markedet, men Meling mener at en økning i reservene, enten på grunn av leting eller reservevekst, bare øker volumet på halen av den fremtidige produksjonen. Slike tiltak påvirker dermed når produksjonstoppen inntreffer mer enn når tidspunktet kommer hvor tilbudet ikke kan dekke etterspørselen..
Nøkkelen er gamle felt
Meling mener oljeanalytikere har ignorert betydningen av optimalisering av produksjonen. Utvinningsgraden på feltene er nøkkelen til å opprettholde en fortsatt høy produksjon.
- Da er spørsmålet om de evner eller ønsker å øke produksjonen? Hvis utviklingen skjer i samme takt som vi har sett de siste fem til ti årene vil oljeproduksjonen flate ut og øke marginalt fra 2010-2011, for så å falle etter 2030, sier Meling.
Han forklarer at i Midt-Østen ligger det 700 milliarder fat med kjente oljereserver, tilsvarende 55 prosent av reservene i verden. Det stiller krav til dem som forvalter verdiene i disse områdene.
- Det er få land som har mulighet til å øke oljeproduksjonen sin fremover, og det er de fem Midt-Østen-landene Irak, Iran, Kuwait, Saudi-Arabia og Abu Dhabi som i hovedsak må løfte produksjonen. De produserer i dag med lav rate i forhold til potensialet. For å øke produksjonen kreves store investeringer, sier Meling.
- Den relativt lave raten skyldes ikke manglende teknologi, men at de er mer interessert i en langsiktig produksjon enn å øke produksjonen for mye slik at oljeprisen faller. Det har de bitre erfaringer med, sier Meling.
Må komme fra Midt-Østen
Utviklingen av nye felt var tidligere en av hovedbidragsyterne til produksjonsveksten, men siden tidlig på 90-tallet har oljeindustrien underinvestert i ny feltutvikling. De utviklede reservene som er igjen faller, samtidig som at leting også er på vei ned.
- Hvis man ser på oljeproduksjonen utenfor Opec har den konvensjonelle oljeproduksjonen ikke økt i det hele tatt de siste tre år på tross av en høy oljepris. Det betyr at hovedtyngden av den ekstra produksjonen må komme fra de fem Midt-Østen- landene, sier han.
Opec-landene står dermed overfor en stor utfordring. Siden tidlig på 80-tallet har Opec tilpasset produksjonen etter etterspørselen etter Opec-olje, og begynner nå å nærme seg utvinningsgraden man så på midten av 80-tallet. For å kunne møte etterspørselen etter Opec-produksjon må Opec nå markert øke utvinningsgraden og utvikle flere reserver.
"Det er synd at ikke ledende institusjoner oppdaget dette før det ble kritisk", skriver Meling i sin analyse "The Origin of Challenge - Oil Supply and Demand".
| Størrelsen er viktigst Meling er ikke så opptatt av at oljeselskapene borer for lite. Langt mer alvorlig er det at de siste års oljefunn har vært små. Størrelse er nesten ti ganger viktigere enn antallet letebrønner man borer, mener Meling. Hvis dagens trend fortsetter indikerer det 300 milliarder fat i nye funn. Det viser at fremtidig oljeleting alene ikke vil være nok til å øke produksjonen for å møte fremtidig etterspørsel. |
Si din mening!
