Eksperter, næringsliv og fagforeninger er enige om at StatoilHydro ikke kan presse Aserbajdsjans korrupte regime. Det er også selskapet selv.
Diskutér saken under artikkelen.
I morgen, onsdag, får StatoilHydro besøk av landets utenriksminister. Allerede i kveld, tirsdag, skriver den norske regjering under en avtale om forsterket økonomisk og politisk samarbeid med landet.
Les saken: Norsk avtale med autoritær Kaukasus-stat
StatoilHydro er nest største internasjonale aktør i oljeindustrien i Aserbajdsjan, et engasjement som har vært svært omdiskutert i Norge.
Onsdag skal Aserbajdsjans utenriksminister, Elmar Mammadyarov, møte konsernsjef Helge Lund og representanter for ledelsen i StatoilHydro og deretter besøke Troll-plattformen.
– Vi vil vise fram den erfaringen og kompetansen vi har på norsk sokkel, sier informasjonssjef Kjersti Tvedt Morstøl i StatoilHydro til NTB.
Spørsmålet er om internasjonal tilstedeværelse gagner folket i den tidligere sovjetstaten eller det korrupte regimet i landet.
Ikke deres jobb
Sammen med BP har StatoilHydro i Aserbajdsjan satt i gang sosiale prosjekter som skal skaffe arbeidsplasser lokalt, gi flere tilgang til en forbedret sosialvesen og styrke utviklingen av jordbruket.
– Vårt viktigste bidrag er at vår tilstedeværelse gir positive ringvirkninger økonomisk og sosialt. I tillegg er vi en betydelig skatteyter til landet, sier Morstøl.
Foto: Lise Åserud, SCANPIX
BAKU 1999: Utenriksminister Knut Vollebæk besøker Azerbaijan. Azerbaijans president Haidar Alijev (t.v.) tar imot utenriksminister og OSSE-leder Knut Vollebæk. Foto av de to sammen. Foto: Lise Åserud, SCANPIX.
Om olje- og skattepengene ikke kommer folket til gode, vil ikke StatoilHydro ta ansvar for det.
– Når det gjelder menneskerettigheter, så er det ikke vårt mandat å engasjere oss i en direkte dialog med landets myndigheter. Det er en oppgave for diplomatiet og det sivile samfunn, sier Morstøl.
Diskutér saken under artikkelen.
Holde seg unna
Leder Terje Nustad i Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) har selv vært i landet. Han mener Statoil har mislyktes i å være et forbilde i Aserbajdsjan.
– De verken kan eller tør utfordre landets politikk. Ideen er å påvirke systemet så mye som mulig, men i dette landet tror jeg forholdene er så ille at det er umulig, sier Nustad.
Safe mener norske myndigheter, som største aksjeeier i StatoilHydro, burde få selskapet ut av Aserbajdsjan.
– Vi beriker oss på deres elendighet. På veien kvitter vi oss med dårlig samvittighet ved å sponse noen sosiale tiltak, noe som i seg selv ikke er galt, men som i realiteten bare er litt julekakepynt som må spres over for at vi skal få tak i verdiene vi er ute etter, sier Nustad.
Typisk utvikling
Assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) mener BP og StatoilHydro i Aserbajdsjan har gått lenger enn det som er vanlig i å engasjere seg.
– Sett fra oljeselskapers ståsted, er deres hovedmål å tjene penger. Erfaringene fra fattige land som raskt får store inntekter fra naturressurser, viser at pengene ikke brukes til å få orden på landet. Men vi må heller ikke glemme at Aserbajdsjan først de siste årene har begynt å få inn de store pengene, så det er for tidlig å trekke bastante slutninger nå, sier Moe.
Selv om de store utenlandske selskapene har en viss mulighet til å påvirke, har han liten tro på at StatoilHydro kan presse myndighetene i landet:
– StatoilHydro har ikke mandat for å legge press på regjeringen, det ville vært uhørt innblanding. De vil også risikere å bli kastet ut av Aserbajdsjan og erstattet med selskaper som ikke er så nøye på det, sier Moe.
Diskutér saken under.
