Eksperter, næringsliv og fagforeninger er enige om at StatoilHydro ikke kan presse Aserbajdsjans korrupte regime. Det er også selskapet selv.
Diskutér saken under artikkelen.
I morgen, onsdag, får StatoilHydro besøk av landets utenriksminister. Allerede i kveld, tirsdag, skriver den norske regjering under en avtale om forsterket økonomisk og politisk samarbeid med landet.
Les saken: Norsk avtale med autoritær Kaukasus-stat
StatoilHydro er nest største internasjonale aktør i oljeindustrien i Aserbajdsjan, et engasjement som har vært svært omdiskutert i Norge.
Onsdag skal Aserbajdsjans utenriksminister, Elmar Mammadyarov, møte konsernsjef Helge Lund og representanter for ledelsen i StatoilHydro og deretter besøke Troll-plattformen.
– Vi vil vise fram den erfaringen og kompetansen vi har på norsk sokkel, sier informasjonssjef Kjersti Tvedt Morstøl i StatoilHydro til NTB.
Spørsmålet er om internasjonal tilstedeværelse gagner folket i den tidligere sovjetstaten eller det korrupte regimet i landet.
Ikke deres jobb
Sammen med BP har StatoilHydro i Aserbajdsjan satt i gang sosiale prosjekter som skal skaffe arbeidsplasser lokalt, gi flere tilgang til en forbedret sosialvesen og styrke utviklingen av jordbruket.
– Vårt viktigste bidrag er at vår tilstedeværelse gir positive ringvirkninger økonomisk og sosialt. I tillegg er vi en betydelig skatteyter til landet, sier Morstøl.
Foto: Lise Åserud, SCANPIX
BAKU 1999: Utenriksminister Knut Vollebæk besøker Azerbaijan. Azerbaijans president Haidar Alijev (t.v.) tar imot utenriksminister og OSSE-leder Knut Vollebæk. Foto av de to sammen. Foto: Lise Åserud, SCANPIX.
Om olje- og skattepengene ikke kommer folket til gode, vil ikke StatoilHydro ta ansvar for det.
– Når det gjelder menneskerettigheter, så er det ikke vårt mandat å engasjere oss i en direkte dialog med landets myndigheter. Det er en oppgave for diplomatiet og det sivile samfunn, sier Morstøl.
Diskutér saken under artikkelen.
Holde seg unna
Leder Terje Nustad i Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) har selv vært i landet. Han mener Statoil har mislyktes i å være et forbilde i Aserbajdsjan.
– De verken kan eller tør utfordre landets politikk. Ideen er å påvirke systemet så mye som mulig, men i dette landet tror jeg forholdene er så ille at det er umulig, sier Nustad.
Safe mener norske myndigheter, som største aksjeeier i StatoilHydro, burde få selskapet ut av Aserbajdsjan.
– Vi beriker oss på deres elendighet. På veien kvitter vi oss med dårlig samvittighet ved å sponse noen sosiale tiltak, noe som i seg selv ikke er galt, men som i realiteten bare er litt julekakepynt som må spres over for at vi skal få tak i verdiene vi er ute etter, sier Nustad.
Typisk utvikling
Assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) mener BP og StatoilHydro i Aserbajdsjan har gått lenger enn det som er vanlig i å engasjere seg.
– Sett fra oljeselskapers ståsted, er deres hovedmål å tjene penger. Erfaringene fra fattige land som raskt får store inntekter fra naturressurser, viser at pengene ikke brukes til å få orden på landet. Men vi må heller ikke glemme at Aserbajdsjan først de siste årene har begynt å få inn de store pengene, så det er for tidlig å trekke bastante slutninger nå, sier Moe.
Selv om de store utenlandske selskapene har en viss mulighet til å påvirke, har han liten tro på at StatoilHydro kan presse myndighetene i landet:
– StatoilHydro har ikke mandat for å legge press på regjeringen, det ville vært uhørt innblanding. De vil også risikere å bli kastet ut av Aserbajdsjan og erstattet med selskaper som ikke er så nøye på det, sier Moe.
Diskutér saken under.
STATOIL
Hvorfor tar ikke Statoil Achilles like seriøst, på samme måten som de krever av sine leverandører.
Statoil, Hydro og UN Global Compact
Statoil ASA og Norsk Hydro ASA står begge oppført som norske selskaper som slutter seg til de ti prinsippene til UN Global Compact - et FN-initiativ for bedrifters samfunnsansvar - som omfatter menneskerettigheter, arbeidsliv, miljø og anti-korrupsjon. Selskapene forplikter seg til å innarbeide prinsippene i sin viksomhet. Andre store norske selskaper som DnB NOR, Telenor, Yara, Storebrand, Norske Skog og Orkla er også med. Jeg kan ikke se at StatoilHydro står på listen. Når man fra det nye selskapet sier at menneskerettigheter ikke er deres mandat kan det peke i retning av at man ikke lenger slutter seg til UN Global Compact. Hvis dette mot formodning skulle være tilfelle er det oppsiktsvekkende - også tatt i betraktning den norske stats dominerende eierposisjon, som til overmål skal styrkes ytterligere. Hva sier ledelsen i StatoilHydro til dette? Har dere bare glemt å sende melding om fusjonen til UN Global Compact, eller ønsker dere ikke lenger å være tilknyttet dette initiativet. Se listen på http://www.unglobalcompact.org
Norsk dobbeltmoral?
Hvor er Kristin Halvorsen og oljefondet? Er det bare amerikanske selskaper som skal forfolges mht human rights?
Mennskerettigheter og StatoilHydro i Aserbadjan
StatoilHydro sier på sine hjemmesider under temaet samfunnsansvar, blant annet følgende:
"Vi engasjerer oss i arbeidet med å fremme menneskerettigheter, godt styresett og antikorrupsjonsprosjekter på nasjonalt nivå."
I hvilke land gjøres dette gjeldende og i hvilke land gjøres det ikke gjeldende (siden det i følge selskapets uttalelser ikke later til å være aktuelt f.eks. i Aserbadjan)- og hvilke kriterierer legges i såfall til grunn for dette valget? Hvordan vil man forholde seg til dette engasjementet i Russland, der utviklingen for tiden går i stadig mer totalitær retning?
jaja
har dere hørt den andre siden av saken.... nei trodde ikke det!!
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer