Denne artikkelen har vært publisert på DNvinklubb.

 

* Nå rundt 1000 medlemmer fra hele landet.
* Medlemmer får anmeldelser før andre lesere og eksklusive artikler om vin.
* Få invitasjoner til store og små messer og vinsmakinger.



Besøket i Bordeaux ble avsluttet med en rask tur innom Chateau Latour og selv om kalenderen sa mandag så ble det definitivt ikke servert noen mandagsviner. Latour har som de fleste profilerte slott en grundig innarbeidet omvisningsrutine som også der kan virke noe distansert. De første 10 minuttene ble vi overlatt alene med en tv-skjerm der Latours lange ærerike historie flimret komprimert over en eksklusiv flatskjerm. Informativt, men det er fortsatt vanskelig å kommunisere fornuftig med denne boksen.

Tårnet på Latours etikett er et symbol for slottets lange historie og historikerne mener at byggetillatelsen ble innvilget 18. oktober 1331, men det finnes ikke spor etter dette byggverket på eiendommen. Det eksisterende tårnet mener man ble bygget med rester fra det gamle mellom 1620 og 1630. Latour var den første vinen som snek seg inn på auksjonslistene til Christies i London hvor man i 1792 kunne by på 500 flasker av 1785 årgangen. Synd at ingen i min slekt var fremsynte nok til å delta siden prisen var overkommelige 44 shillings. Det er også verdt å merke seg at Latour mellom 1774 og 1824 fikk best betalt for tidlig høstede årganger og mye mindre når druene ble plukket i oktober. På den tiden varte fermentasjonen bare en uke, stilker ble ikke fjernet og i 1816 satte de til sukker for første gang. Nye fat ble brukt, laget av to bøkkere på slottet. Vinen fikk i 1805 ligge så lenge som 6 år i eiketønnene mot dagens 18 måneder. Mellom 1838 og 1850 kjøpte slottet mange nye vinmarker som ble plantet med blant annet syrah for å markere at druene ikke ville bli brukt i «Grand Vin». Tapping på flasker ble mer vanlig etter 1860 og slottet kjøpte 11500 flasker fra "Pointeau" i 1875. Phylloxera slo til i 1880 og omplanting til amerikanske vinstokker startet i 1888, men helt frem til 1900 ble vinen laget kun fra de franske vinstokkene. Først i 1920 ble all vin laget fra US-importen. 1907 årgangen hadde bare 10,7 % alkohol og 1908 ble tilsatt mye sukker.

«Grand Vin» er nummer en av Latours tre viner og blir kun produsert fra de gamle vinstokkene i den 47 hektar store vinmarken «Grand Enclos» som omkranser slottet. Gjennomsnittsalderen er ca 40 år, men det finnes noen få stokker som er eldre enn 100 år. Fordelingen er 80 % cabernet sauvignon; 18 % merlot og 2 % cabernet franc/petit verdot. Mange mener at denne vinmarken har det beste terroiret i hele Bordeaux. Nærheten til vann, ca 300 meter fra elven Gironde, er viktig og har skapt følgende ordtak: «Bare vinstokker som kan skue over vann er i stand til å produsere viner av stor kvalitet». Det store varmereservoaret som finnes i elven demper de ekstreme svingningene i temperatur som kan inntreffe i regionen og redusere skadene i forhold til andre slott. 1991 blir gjerne brukt som et godt eksempel da aprilfrosten reduserte avlingene med 70 % i Bordeaux mens «Grand Enclos» kun fikk en reduksjon på 30 %. Vinstokkenes røtter går i tillegg dypere ned enn hos Latour samt at undergrunnen har en sammensetning som sikrer jevnlig tilførsel av vann. Dette er kanskje årsaken til at Latour ofte lager bra viner i off-årganger?

Les Forts de Latour lages av druer fra vinstokker yngre enn 12 år fra "Grand Enclos" samt blant annet fra vinmarker plantet i 1963 beliggende utenfor "Grand Enclos". I tillegg kan enkelte fat fra “Grand Vin” blendes inn dersom de ikke holder tilfredsstillende kvalitet for førstevinen. Første årgang var 1966. Det brukes 50 % brukte fat i motsetning til «Grand Vin» sine 100 % nye fat. Det blir galt å kalle dette en typisk andrevin siden såpass mye druemateriale hentes fra egne vinmarker og kun brukes til Les Forts de Latour. Det er også en tendens til at mer merlot blir brukt i denne vinen og noe mindre i «Grand Vin». Frédéric Engerer har kjøpt en god del vinmarker de siste årene for å øke produksjonen av akkurat denne vinen og det er jo ikke så rart når markedsprisen for 2009 minst vil være ca 1200 kroner. Produserer man 150 000 flasker så blir det jo penger selv om det ikke er «Grand Vin».

Pauillac de Chateau Latour ble introdusert i 1973 og laget også i 1974 og 1987 før den ble en regulær vin fra og med 1990. Denne vinen tar alt som ikke går i de to andre vinene og til å være en «Pytt i panne vin» så holder den meget bra kvalitet.

Noen viner hastig smakt i det elegante smaksrommet før neste gruppe krevde oppmerksomhet.

2007 Les Forts de Latour. Sødmefull nese med solbær og blyant. Veldig rundt og bløt I munnen med litt for varm frukt og noe manglende syre. For all del en bra vin, men nesten litt for soft. Medium lengde og en svakt krydret avslutning. Drikk nå-2017. (87)

2002 Chateau Latour. Avkastning 24 hl/hektar. 74 % cabernet sauvignon; 25 % merlot og 1 % cabernet franc/petit verdot. Jada, jeg har lest om at dette var ”wine of the vintage”. Noe lukket på nese med solbær og grafitt samt hint av krydder. Frisk og saftig i munnen med mørk maskulin frukt, men den mangler noe lengde og tanninstrukturen virker heftig i forhold til frukt. Bør kanskje ligge i kjelleren i påvente av et mirakel? (91)

2009 Pauillac de Chateau Latour. Røffere I kantene enn Les Forts de Latour og «Grand Vin». Mangler noe konsentrasjon og lengde, men er friskere i munnen. Likevel utrolig kvalitet til å være en tredjevin. Drikk 2015-2025. (90-93)

2009 Les Forts de Latour. 62 % cabernet sauvignon, 32 % merlot og 6 % Petit Verdot. Minner mye om en nedskalert versjon av «Grand Vin», men med mer åpen bløt og sensuell frukt. Silkeaktig tekstur og den samme fruktstreken som storebror, men har et svakere midtparti. Flott lengde og perfekt balanse! Drikk 2020-2040. (93-96)

2009 Chateau Latour. 91 % cabernet sauvignon og 9 % merlot. Intens rik nese med mørk frukt der solbær anes i bakgrunnen, knust grafitt, kaffe, anis og fioler. Massiv maskulin konsentrert mørk kjølig frukt i munnen, men perfekt balansert. En tykk fruktstrek følger gjennom hele den lange smakskurven med et ekstremt rikt midtparti. Begynnende krydret kompleksitet anes. Ingen problem å drikke denne nå, men denne trenger tid for å gi alt. På mange måter minner dette meg en del om Monforte og fersk Monfortino. Drikk 2040-2080. (96-100)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.