De to storbankene DnB Nor og Nordea har den siste uken presentert sine anslag for den økonomiske utviklingen. Selv om vekstanslagene spriker noe, er budskapet i det store og hele ganske likt: Den økonomiske gjenopphentingen etter den store krisen vil fortsette i 2011.

Veksten i Kina vil bremse litt, men fortsatt holde seg på et svært høyt nivå. Eurosonen vil få en beskjeden vekst, men unngå en ny resesjon. Prognosene for norsk fastlandsøkonomi er en vekst på 2,5 prosent (DnB Nor) og tre prosent (Nordea).

Det de to bankene ser ut til å være mest uenig om hva som er den største truselen mot verdensøkonomien. På toppen av bekymringslisten til DnB Nors sjeføkonom Øystein Dørum står de skrale statsfinansene i industrilandene. Hans kollega i Nordea, Steinar Juel, trekker frem de gallopperende prisene på olje og andre råvarer som den mest potente vekstdreperen.

Det er argumenter for begge syn.

For tre år siden var gjeldsbelastingen til industrilandene 73 prosent av samlet verdiskaping (bruttonasjonalprodukt). I år vil gjelden ventelig passere 100 prosent. Dels fordi en rekke land har pøst på med penger for å holde hjulene i økonomien i gang gjennom nedturen, og dels fordi myndighetene i flere land lot seg skremme eller overtale til å overta bankenes gjeld.

Uansett årsak er resultatet det samme: betenkelig mye gjeld.

Dørum viser til at statsgjeld over 90 prosent av bnp svekker den økonomiske veksten. Det fører igjen til at gjeldsbyrden blir tyngre, helt til en statsfinansiell konkurs blir eneste utvei. Flere økonomer, deriblant Kenneth Rogoff, har pekt på at dette er den beste og eneste utveien for de gjeldstyngede landene i eurosonen.

Mens en statskonkurs i Irland eller Hellas neppe er egnet til å skyve verdensøkonomien utfor stupet, er det en annen sak dersom virkelig store skyldnerne som USA eller Japan skulle få problemer med kreditorene.

Hva så med oljeprisen? Det er ingen som vet nøyaktig hvor høy prisen må bli før den begynner å bremse den økonomiske veksten, men mange regner med at smertegrensen går et sted rundt dagens nivå - 100 dollar per fat. Det internasjonale energibyrået (IEA) advarte nylig om at oljeprisen var på vei inn «i et farlig område» for verdensøkonomien.

Den store forskjellen fra forrige gang oljeprisen gikk i taket sommeren 2008, er at Opec-landene med Saudi-Arabia i spissen har store mengder ubrukt kapasitet. Kartellet kan når som helst skru opp kranen og få prisen ned. Ifølge IEA har Opec allerede gjort det uten å si det høyt. Saudi-Arabias produksjon forrige måned var den høyeste på to år, og IEA venter at landet vil øke produksjonen ytterligere denne måneden.

Derfor holder også de fleste prognosemakere litt igjen på prisveksten inneværende år, selv om etterspørselen er sterk.

På lengre sikt virker det mer sannsynlig at oljeprissjokket kommer. Ettersom reservekapasiteten til Opec tømmes, vil sannsynligheten for nye prisrekorder (også over den gamle rekorden på 147 dollar per fat) nødvendigvis stige. Nordea tror det kan skje etter 2012.

Det er vanskelig å se for seg at gjeldsproblemet i industrilandene kan løses uten at veksten andre steder i verden er høy. På den annen side viser oppgangen i oljeprisen og andre råvarer at mange år med høy vekst neppe er mulig uten at prisen på olje og andre råvarer stiger til problematiske nivåer. Dersom gjelden ikke tar knekken på veksten, er det med andre ord fare for at oljeprisen gjør det.

Spørsmålet er hvilken grøft det er mest ubehagelig å havne i. Det beste er jo å holde seg på veien.

Les også: - Prisboom kan kvele veksten

- Boligprisene kan falle 20 % (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.