I 2006 installerte den italienske rørprodusenten Tecninox en ny ovn for herding av rør laget av dupleks stål. I tre år ble rørkomponenter produsert på anlegget og tusenvis av koblinger ble solgt til norsk oljeindustri. Først i mars i år oppdaget Aker Solutions kvalitetsproblemer med rørdelene.
Det viste seg at feil bruk av den nye ovnen gjorde at deler av produksjonen ikke ble herdet riktig. Konsekvensen er at rørkomponentene tåler langt mindre enn materialsertifikatene tilsier og det er økt risiko for sprøbrudd. Det fikk alarmen til å gå hos Petroleumstilsynet. For mange tusen av disse rørene er montert på norske oljefelt.
Ptil har nå kartlagt 18 installasjoner i Norge hvor rørene er brukt. Det fordeler seg på plattformer, rigger og landanlegg.
- Det har pågått en ganske omfattende jobb for å innhente informasjon om hvilke selskaper i Norge som har denne typen rør på sine innretninger, forteller informasjonssjef Inger Anda i Petroleumstilsynet (Ptil) til DN.no.
Petroleumstilsynet sendte ut advarsel til en rekke olje- og riggselskaper da skandalen ble kjent. Advarselen fikk selskaper over hele verden til å sperre øynene opp og sjekke om de hadde kjøpt de italienske problemrørene. Etter advarselen i april i år, meldte følgende selskaper at de var rammet av rørskandalen:
| Selskapene og anleggene som er rammet Offshore: StatoilHydro: Gjøa (11.989) GdF Suez: Gjøa (se over) ConocoPhillips: Ekofisk (772) BP: Ula, Tambar, Valhall, Skarv (350) Norske Shell: Draugen, Ormen Lange Marathon: Alvheim ExxonMobil: Ringhorne (kun et fåtall) Talisman: Yme (21) Landanlegg: StatoilHydro: Snøhvit/Melkøya (8), Tjeldbergodden (130) Esso Norge: Raffineriet Slagentangen (89) Borerigger: Aker Drilling: Aker Spitsbergen, Aker Barents (42) Mærsk: Riggen Mærsk Inspirer (7) Seadrill: Riggen West Phoenix (kun et fåtall) Aker Exploration: Aker Barents (se over) |
Kilde: Petroleumstilsynet.
Det er ikke bare i Norge advarselen vekket oppsikt
- Svikten ble oppdaget i Norge og det har medført at Ptil har informert verden om denne problemstillingen via vårt store internasjonale nettverk og samarbeidende organisasjoner. Det har vært en enorm pågang til Ptil fra hele verden, forteller Anda.
- Det er levert tilsammen cirka 20.000 rørkomponenter til Norge i perioden 2006-2009, forteller Anda som påpeker at oljeselskapene har iverksatt tiltak for å fikse problemrørene etter at oversikten ble laget, slik at omfanget per i dag er noe lavere.
Uvisst om kostnader
Utskiftingen av tusenvis av rørdeler både offshore og på landanlegg vil utvilsomt koste mange millioner kroner. Men foreløpig har ingen anslag over hvor store totalkostnadene vil være. StatoilHydro opplyser til DN Energi at selskapet fortsatt arbeider med å kartlegge omfanget og hvordan problemet skal utbedres og at det ikke vil være noe kostnadsoverslag klart før senere i år når dette er på plass. Det samme opplyser OLF til DN.no.
I et brev til Ptil skriver Ekofisk-eier ConocoPhillips at kostnadene trolig vil variere stort fra ett felt til et annet.
- Vi vet enda ikke omfanget av denne saken, og hvor mye som evt. må byttes ut. De økonomiske konsekvensene for den enkelte lisens kan variere fra ubetydelige til svært betydelige, skriver selskapet.
Gjøa hardest rammet
Aller hardest rammet er Gjøa-feltet som nå er under utbygging. Der er StatoiHydro operatør for utbyggingen.
- Statoil har kjøpt tilsammen 16.466 rør fra denne produsenten, hvorav 11.989 rør er brukt på Gjøa-utbyggingen, opplyser Anda.
Også ConocoPhillips har brukt store mengder av problemrørene. I et brev til Petroleumstilsynet i april skriver oljegiganten ConocoPhillips at de har 772 rørkomponenter som er bekreftet levert fra den italienske produsenten.
Også BP fant de feilproduserte rørene på mange av sine innretninger - tilsammen 350 rørkomponenter.
Ikke feil på alle
- Av de 20.000 rørene så har ikke alle feil. Det pågår nå en kartlegging og foreløpige tall viser at i visse prosjekter har opptil 25 prosent av disse rørene feil, forteller Anda.
