-- oppdatert artikkel --
Eurolandene godkjente omsider den nye krisepakken på 130 milliarder euro til Hellas tirsdag morgen etter 13 timer med forhandlinger.
– Jeg er overbevist om at regjeringen etter neste valg også kommer til å være forpliktet til å gjennomføre spareprogrammet, sier Papademos.
Sjef for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, mener avtalen er svært god.
Betydelig fremskritt
Sveriges finansminister Anders Borg mener krisepakken er et betydelig fremskritt. Situasjonen i Hellas er ikke lenger en trussel mot hele gjenoppbyggingen i Europa, ifølge Borg.
– Hellas er fortsatt i en tragisk situasjon. Dette er en ny akt i et langt drama. Men vi har isolert problemet til et gresk problem, sa Borg på vei inn til EUs finansministermøte tirsdag.
Sjef for den økonomiske tenketanken Re-Define, Sony Kapoor, tror imidlertid Hellas vil trenge mer hjelp.
– Dette resultatet betyr nesten sikkert at Hellas vil trenge enda en lånepakke, sier Kapoor.
Grundig kontroll
Hellas har forpliktet seg til svært strenge innstramminger som en betingelse for krisehjelpen, og gjennomføringen av sparetiltakene vil bli nøye overvåket. Den greske regjeringen har lovet å endre grunnloven og innføre en ny paragraf som fastslår at nedbetaling av statsgjeld alltid skal ha første prioritet.
Avtalen innebærer at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020. Tidligere har EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) hatt som mål å få gjelden ned til 120 prosent av BNP.
Det har lenge vært klart at en nedskriving av gjelden på minst 100 milliarder euro ville bli en del av krisepakken. Men for å få presset den greske gjelden tilstrekkelig langt ned, ble bankene presset til å slette mer.
Avstemninger
Selv om eurogruppen nå er enige om den historiske lånepakken, er det fortsatt hindere igjen. Pakken må gjennom nasjonalforsamlingene i eurosonen, og det er knyttet spenning til voteringene i Tyskland og Nederland. Avstemningen i den tyske Forbundsdagen finner sted mandag.
Midt under forhandlingene ble en hemmeligstemplet EU-rapport om den økonomiske situasjonen i Hellas lekket til flere medier. Den slår fast at det er en betydelig risiko for at Hellas vil trenge mer krisehjelp i årene som kommer.
Og selv om det skulle komme nye krisepakker, kan det ta mange år før den greske gjelden minker til et bærekraftig nivå.
Forsterket brannmur
Videre skal eurolederne på toppmøtet neste uke forsøke bli enige om det permanente stabiliseringsfondet (ESM) for sonen skal økes i størrelse fra 500 milliarder euro. Tyskland har tidligere motsatt seg en økning til 750 milliarder, men kan nå være på glid etter at finanspakten om strengere budsjettkontroll er på plass.
Eurosonen forsøker få land utenfor EU til å bidra med mer penger til krisehjelp gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette skal diskuteres på et G20-møte om få dager og på et IMF-møte i mars. IFM-sjef sier en beslutning vil bli tatt i andre uken av mars, melder AFP.
Håpet er at en såkalt brannmur på opptil 1.000 milliarder euro skal dempe gjeldskrisen og hindre ytterligere spredning. (©NTB)
Les også:
<b>Hemmelig rapport beskriver Hellas' gjeldsmareritt</b>
- Enighet om ny krisepakke til Hellas
Mener den greske krisepakken ikke er tilstrekkelig
Ny protest mot &laquo;skandaløse sparetiltak&raquo;
Bekymret for farlige splittelser mellom EU-land
- Vil ta år før krisen i Europa er løst
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.