Statnett vil sette de mobile gasskraftverkene i beredskap, slik at de kan startes opp i løpet av to-tre timer i tilfelle energimangel, ifølge Statnetts direktør Auke Lont.
De mobile gasskraftverkene vil ikke avhjelpe den vanskelige situasjonen i kraftmarkedet i dag. Til det er produksjonskapasiteten deres for lav. Men de vil kunne vise seg uvurderlige hvis en linje eller en transformator går ned i Midt-Norge eller i Bergen, forklarte konsernsjef Auke Lont i Statnett på en pressekonferanse i Oslo torsdag ettermiddag.
- Dagens beredskap er ikke god nok i tilfelle en kraftlinje eller transformator svikter. Vi vil i løpet av uken søke departementet om å få sette reservekraftverkene i beredskap. Da vil vi ha gassforsyninger og mannskap klare til å sette dem i drift på to-tre timers varsel, sa Lont.
I dag vil ta to til tre uker fra Statnett ber om tillatelse til å bruke reservekraftverkene til en eventuell tillatelse foreligger fra myndighetene.
Rask behandling
Olje- og energidepartementet vil behandle søknaden så raskt som mulig, så fort den kommer på bordet til statsråd Terje Riis-Johansens (Sp).
Riis-Johansen vil ikke forskuttere utfallet av behandlingen, men det skal trolig mye til for å avslå søknaden i en situasjon som i deler av landet oppleves som desperat. Ifølge Lont driver man på en kapasitet som ligger over anbefalingene i Bergen. Her og i Midt-Norge blir situasjonen beskrevet som stram.
Halve Bergen vil bli mørklagt hvis en av de to hovedlinjene går ned, ifølge Statnett-sjefen.
Pressekonferansen ble holdt i etterkant av et møte som Riis-Johansen (Sp) torsdag hadde med energimyndighetene. Temaet for møtet var blant annet de høye energiprisene den siste tiden. I tillegg til Statnett deltok også Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) på møtet.
Peker på svenskene
At flere spesielle forhold har slått til samtidig er en vesentlig grunn til at situasjonen er blitt så alvorlig som den er, ifølge Riis-Johansen. En ting er at det norske linjenettet er for dårlig utbygd, kraftproduksjonen for lav og at det er unormalt lite vann i magasinene. Det verste er at svenske atomkraftverk går på bare 60 prosent av kapasiteten, noe som innebærer et bortfall på 4.000 megawatt i det nordiske kraftmarkedet. Og det skjer i en langvarig kuldeperiode.
- Jeg har snakket med min svenske kollega. Det er felles frustrasjon i Sverige og her i Norge over at vi har et så vesentlig bortfall av den nordiske kraftproduksjonen, og at det skjer i denne kalde perioden.
Den svenske næringsministeren, Maud Olofsson, skal møte kjernekraftbransjen for å finne ut hvorfor det kommer gjentatte utsettelser i innfasing av produksjonen og hva som kan gjøres for å få den raskere opp.
Dårlig nytt
Statsråden hadde imidlertid lite godt nytt til kraftkunder i Midt-Norge, som ved enkelte tilfeller har betalt over fire kroner per megawattime, i samme periode som normalen har ligget på en drøy krone. Myndighetene gjør ikke noe som gjør den økonomiske situasjonen lettere for forbrukerne nå.
- Jeg vil be kraftselskapene være behjelpelige med å dele opp strømregningen, for å hjelpe folk som sliter med å betale, opplyste Riis-Johansen.
Tiltakene som vil ha en merkbar effekt ligger flere år frem i tid.
Les også: Ber Riis-Johansen komme seg tilbake på jobb
Vil ha høyere beredskap for gasskraftverk
