Tidligere boredirektør i Statoil, Mads Grinrød, sier til Teknisk Ukeblad (TU) at ingen ville boret på samme måte på norsk sokkel.
Han mener at Petroleumstilsynet sannsynligvis ikke ville godkjent BPs brønn.
- Det er for store og for mange avvik i designet av brønnen og gjennomføringen av boreoperasjonen til at dette ville skjedd her hjemme, mener Grinrød.
Han sier BP valgte bare å bruke et gjennomgående foringsrør fra reservoaret til toppen av brønnen før man pumpet sement inn i nedre del av hulrommet mellom rør og formasjon. Problemet med denne løsningen er at det ikke finnes noen barrierer i hulrommet fra sementpluggen i bunnen av brønnen opp til brønnhodet. Dermed kan det skapes en kanal helt til utblåsningsventilen. Dersom sementeringen er dårlig vil det ikke finnes noen barrierer i hulrommet fra sementpluggen i bunnen av brønnen opp til brønnhodet, og det kan skapes en kanal helt til toppen av brønnen.
- På norsk sokkel er praksisen først å installere et nedre foringsrør, sementere dette på plass og sikre det med en pakning. Deretter installeres det et forlengelsesrør. Dette fjerner kommunikasjonsmuligheten fra reservoaret til toppen av brønnen, sier Grinrød.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til skal ekspertene hos Petroleumstilsynet også være kritiske til BPs valg av brønndesign, og mye tyder på at de ikke ville godkjent denne type brønn på norsk sokkel. Men tilsynet vil foreløpig ikke si noe om dette.
