Den nye delelinjen i Barentshavet skal etter planen ratifiseres innen kort tid.
I disse områdene ligger det store kartlagte olje-og gass-strukturer.
Utforsket allerede på 80-tallet
- Det er en rekke lovende områder i Gråsonen, i nærheten av det som fra norske myndigheters side kalles Hjalmar Johansen-ryggen og som russerne kaller Fedinsky High,sier Rune Rafaelsen, leder for Barentssekretariatet til DN.no.
Det ble under 80-tallet foretatt en rekke seismiske undersøkelser i russisk regi, både i den russiske delen av Barentshavet og i den såkalte gråsonen.
Det er velkjent at det i denne perioden ble kartlagt en rekke prospekter på russisk side, blant annet Shtokman i 1988. Det som ikke er like godt kjent er at det også ble kartlagt i den omstridte Gråsonen. I Gråsonen ble det altså påvist en rekke lovende strukturer. I det som blir den norske delen av Barentshavet ligger blant annet feltet Oktyabrskaya som ble funnet under 1980-tallet.
Kan øke de norske ressursene
Et av de større prospektene vil nå altså bli liggende inne på norsk side, men navnet vil nok snart få et mer norskklingende navn enn Oktyabrskaya. Oktyabrskaya ligger betydelig nærmere fastlandet enn det gigantiske Shtokman-feltet, og aktuelle ilandføringsteder kan være Kirkenes i Norge eller Pechenga på russisk side.
- Gassproduksjonen vil etterhvert falle på norsk sokkel. Jeg synes at vi skal satse på å få utbygd infrastrur nordover fra Helgeland, slik de nye områdene kan knyttes til et eksisterende rørledningsnett, mener Rafaelsen.
- Russland ønsker jo kontrollen over dette selv, men de økonomiske tyngdelovene vil gjelde også for Russland, sier Rafaelsen, som mener det er viktig at Nord Norge får en utbygd infrastruktur til å ta i mot nye olje-og gass-ressurser.
- Det ser ut til at den russiske Dumaen kommer til å ratifisere grenseavtalen før jul. Det betyr at man kan begynne å skyte seismikk allerede våren og sommeren 2011. Gjør man store funn der, kan Shtokman-prosjektet skyves enda lenger ut i tid, men det er for tidlig å si noe om nå, sier Rafaelsen.
Ikke umiddelbar åpning
En åpning for petroleumsleting på norsk side vil ikke skje umiddelbart etter signering. Blant annet skal området omfattes i en forvaltningsplan.
- Det har også vært et ønske å få Russland med på en felles forvaltningsplan i området, sier forsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansen Institutt til DN.no.
-Urealistisk å legge rør før man har funnet noe
Et rørledningsnett fra Finnmark offshore sørover norskekysten til det nåværende nettet på Helgeland er ganske så ambisiøst mener Morten Anker i Econ Pöyry.
- Å begynne å legge rør før man har funnet noe, er ganske så urealistisk, sier Anker til DN.no.
Det spørs også om man vil rekke å utvide rørledningssystemet langs norskekysten før russerne har klart et rørledningsnett på Kolahalvøya.
-Dersom det er ressurser, så er det en sjanse for at Russland kommer først. Russland har enklere prosedyrer for å starte opp med leting, sier Anker.
-Russland har ikke veldig stort behov for offshorefelt, de har blant annet store reserver på land i Nordvest-Russland. Men Russland har et ønske om å få offshorekompetanse, og det vil de kunne få i Barentshavet, avslutter Anker.
Kartutsnitt som viser Oktyabrskaya-feltet og andre prospekter i den tidligere Gråsonen.
Kilde: russland.no (Kart i stort format som viser hele området fra Varangerhalvøya til de store petroleumsområdene på land i Jamal og Gydan i Sibir)
Utsnittet viser lengst til venstre en snipp av Øst Finnmark med Varangerhalvøya. Litt lenger sør ser man Pechenga-området, en mulig ilandføringsplass for fremtidige petroleumsressurser. Det stiplete feltet markerer det tidligere omstridte området, prospektene lengs vest her kommer til å tilfalle Norge når midtlinjeavtalen trer i kraft. Lenger i nordøst er Shtokman markert med rødt.
Les også: - Faller dramatisk mye mer enn ventet
- Nytt område kan skjule elefantfunn
