Ulykken 20. april sjokkerte hele verden, oljeindustrien inkludert. 11 mennesker omkom og mange ble skadet. Det tok tre måneder å stoppe den enorme lekkasjen på havbunnen og det var ingen som med en gang hadde svaret på hvordan man kunne stoppe den. Store oljemasser har tilgriset strender og våtmark i USA.
I Norge sliter oljebransjen med omdømmet og frykter at ulykken i USA var dråpen som får opinionen til å vende seg mot åpning av nye områder i Nordnorge og Arktis.
- Ekstra ventil
Det Norske Veritas har nå på oppdrag av Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norsk oljevernforening (NOFO) laget en rapport som sammenligner regelverket for boring med flyttbare rigger i Norge og i den amerikanske delen av Mexicogulfen.
Fasiten er at det er grunnleggende forskjeller i hvordan regelverket er bygget opp, og noen få, men markante forskjeller i de konkrete kravene som stilles.
- Vi vet ikke om kravene til en ekstra utblåsningsventil på norsk sokkel gjør at ulykken ikke kunne skjedd i Norge. Men det vet vi mer om når BPs granskningsrapport kommer, sier administrerende direktør i OLF Gro Brækken i OLF.
Hun er tydelig frustrert over at det tar så lang tid før rapporten om hva som faktisk gikk galt kommer.
- Viktig grunnlag
Hverken OLF eller Veritas vil bedømme regelverkene opp mot hverandre, og understreker at ikke etterlevelse av regelverk og faktisk praksis hos oljeselskapene er vurdert.
Veritas legger imidlertid vekt på at en sammenligning må være gjort før man kan begynne å diskutere hvilke endringer som skal gjøres.
- Rapporten gir en grundig gjennomgang av sikkerhetsregimene, sier Knut Ørbeck-Nilssen, divisjonsdirektør for Norge, Russland og Finland i DNV.
Gro Brækken understreker at rapporten har gitt ny kunnskap.
- Vi visste ikke dette, og har ikke vært så bevisst forskjellene på foreksempel ansvaret operatøren har på norsk sokkel skiller seg fra ansvaret de har i USA, sier hun.
I april leverte Veritas en rapport basert på Sintefs data om utblåsninger verden over. Den viser at kun fire prosent av utblåsningene har skjedd i Nordsjøen. I tillegg til sikkerhetsregler kan en snillere geologi forklare forskjellene.
- Vil ikke frikjenne
På papiret ser de norske reglene for oljeboring strengest ut, men OLF insisterer på at rapporten ikke er bestilt for å frikjenne bransjen.
- Vi bestilte rapporten fordi vi mente det var nyttig uansett, og for å se om det var noe vi kunne lære av USA. Vi må vente på rapporten om ulykken, og tenkte på hva vi kunne gjøre mens vi ventet, sier Brækken.
- Var det noe å lære av USA?
- Nei. Vi mener det norske regelverket er hensiktsmessig oppbygd. Men vi er åpne for at Petroleumstilsynet kan komme til en annen konklusjon og at det kan komme nye regler, sier hun.
Petroleumstilsynet ser for tiden på den amerikanske rapporten som foreslår 21 konkrete tiltak for å bedre sikkerheten, kalt Salazar-rapporten.
Veritas har lenge jobbet med en rapport om bedring av den tekniske siden av boreoperasjonene.
OLF har tatt initiativ til at norske oljeselskaper ser på beredskap for utblåsninger på havbunnen. Et lignende initiativ er tatt av en gruppe internasjonale oljegiganter, og Brækken sier at arbeidet i de to gruppene skal koordineres.
Dette er de største forskjellene:
Reguleringsregimene:
Det norske regelverket er funksjonsbasert og risikobasert, mens det amerikanske er preskriptivt.
Operatøren har ansvaret for sikkerheten i Norge, mens dette ansvaret er delt i USA mellom myndigheter og operatør.
Styringssystemer for sikkerhet og miljø:
I Norge er det krav om styringssystem, mens dette er frivillig i USA. I Norge er det konkrete krav til opprettelse av barrierer og til kontinuerlig kompetanse.
Krav til bore- og brønnaktiviteter:
I Norge må man ha to uavhengige og testede brønnbarrierer. Det er også krav til resertifisering av BOPene hvert femte år, mens den i USA er godkjent for hele levetiden.
Krav til innretninger:
For BOPene krever norsk regelverk en ekstra super kutteventli eller kutteventil for foringsrør for blindkuttventilen.
Det er i tillegg tilbakevirkende kraft når nye regler innføres, uavhengig av innstallasjonens alder.
Oljevernberedskap:
I USA er det mange flere mulige oljefjerningsmetoder som en del av beredskapen, mens man i Norge kun snakker om mekanisk og fysisk fjerning, har man i USA i tillegg planer for brenning, biodrenering, dipergeringsmiddel, naturlig utbedring og tilsetningsstoffer som herdere og polymerer.
