Skifergass revolusjonerte det amerikanske gassmarkedet. Nå kommer skiferolje for fullt.
- Å produsere væske fra skifer er trolig den neste store utviklingen i USA, sa John Knight i Statoil under en presentasjon av skifergass under ONS i forrige uke.
Briten John Knight er ingen ringere enn personen Helge Lund nylig utpekte til øverste sjef for Statoils glboale strategi og forretningsutvikling.
Bråvender
Uttalelsen til Statoils påtroppende konserndirektør kommer kun få uker etter at Statoils partner på skifergass, Chesapeake Energy, varslet en komplett omlegging av selskapets virksomhet.
Selskapet setter bremsene på i boringen etter skifergass på grunn av lave gasspriser i USA. Istedet skal det de neste årene satses knallhardt på skiferolje. Ifjor gikk bare én av ti letekroner til å bore etter skiferolje, men til neste år planlegger Chesapeake å bruke 40 prosent av borebudsjettet på skiferolje. I 2012 skal hele 55 prosent av budsjettet brukes på den ukonvensjonelle oljen, og kun 45 prosent brukes på å bore etter gass.
Statoil-analytiker Trond Omdal tror skiferolje kan bli Statoils nye satsing innen ukonvensjonell olje og gassutvinning.
- Det er interessant at Chesapeake går inn i skiferolje. Siden Statoil er deres partner vil det ikke være sjokkerende om Statoil ser på dette. Et mulig scenario er en farm-in-avtale i Eagle Ford-strukturen, men man skal ikke utelukke at Statoil rett og slett kjøper et selskap som er etablert innen skiferolje, sier Omdal til DN.no.
En farm-in-avtale kan fort tenkes å bli med Chesapeake Energy som Statoil samarbeider med skifergass om. Chesapeake har nemlig satt som mål å ikke bare øke skiferolje-arealet de neste årene, men også å selge minoritetsandeler for å få tilbake kjøpesum og sikre finansiering av borekostnader.
Har penger til oppkjøp
Foto: Marte Vike Arnesen
Trond Omdal.
- Det er interessant det at Statoils konserndirektør for global forretningsutvikling, John Knight snakker om det. Det har jo hendt tidligere, i forkant av oppkjøp, at Statoil er ute litt i forkant og snakker om nye områder de ser fremtidig vekst, slik de gjorde både før oljesandsoppkjøpet i Canada og skifergassinvesteringen i Marcellus, sier Arctic-analytikeren. Han tror Statoil kan gjøre et oppkjøp i løpet av kort tid.
- Jeg tror at man ikke skal se bort fra at dette kan skje allerede i løpet av de neste 6-12 månedene. Etter salget av 40 prosent i Peregrino og det nylige låneopptaket er Statoil også finansielt rustet til å gjøre nye oppkjøp, sier Omdal.
Har vist interesse
Det har allerede vært signaler om at Statoil er interessert i skiferolje. I januar i år meldte New York Times at Statoil sammen med Royal Dutch Shell og BP signerte konfidensialitetserklæringer for å foreta en teknisk "due dilligence" på skiferolje-lisensene til oljeselskapet Toreador Resources. Dette selskapet hadde arealer utenfor Paris i Frankrike. Omdal tror Statoil primært er ute etter skiferolje i USA.
- Jeg tror Statoil kommer til å se på på utvinning fra skiferfelt hvor det er en høy væskekomponent som for eksempel Eagle Ford, sier Omdal. Eagle Ford er et område i Texas hvor mange av de største oljeselskapene har sikret seg arealer i det siste.
- BP, Conoco, Phillips, Shell og Anadarko er noen av de store som har gått inn i skifergass i dette området, i tillegg til Chesapeake som er en av de største eierne. Dette området kan være aktuelt for Statoil, sier Omdal.
Omdal forteller at på grunn av de lave gassprisene i USA, er trenden nå å gå etter skiferfelt med høy væskekomponent, eller høymargin skifergass-felt som Marcellus, som har høyere realiserte priser blant annet på grunn av gunstig geografisk lokasjon.
Ukonvensjonelt i fremtiden
At Statoil i utlandet satser på tungolje, oljesand og skifergass, er en naturlig utvikling for selskapet, mener Omdal.
- Dagens ukonvensjonelle olje og gass er morgendagens konvensjonelle. Konvensjonell olje vil peake før 2020 og konvensjonell gass vil trolig nå platå før 2030. Ukonvensjonelle ressurser som oljesand og skifergass og -olje må inn i energibalansen.
Ny teknologi
Man har kjent til oljereserver i skifer siden 1920-tallet, men det er i likhet med skifergass nye boremetoder som nå gjør det mulig å produsere skiferolje, blant annet utviklingen av horisontal boring og "fracking" - å presse væske ned i reservoaret for å brekke opp strukturen og øke gjennomstrømningen. Og det er enorme potensielle oljeressurser som kan frigjøres.
- Det interessante med skiferolje og -gass er at det er enorme forekomster. I Bakken-feltet i Nord-Dakota er det ifølge US Geological Survey 3-4 milliarder fat utvinnbart, sånn sett er det ett av de største oljefeltene i USA. Men utvinningsgraden vil være lav og det er dyrt å utvinne, i tillegg til at det er miljømessig krevende, sier Omdal.
Men for at skiferolje skal være interessant, må oljeprisen holde seg høy.
- Tradisjonelt er break-even-prisen 70-100 dollar for skiferbrønner, men man snakker om enkeltbrønner som er lønnsomme ned mot 50 dollar.
Les også: Norge får storfunn i fanget
