Statoil mener den korte arbeidstiden til skiftansatte på landanlegg er tariffstridig og dermed må endres. De ansatte viser til årevis med lokale forhandlinger, og sender striden til mekling.
- At de plutselig oppdager at det er lokale avtaler, er oppsiktsvekkende, sier jurist og organisasjonssekretær i SAFE, Levard Olsen-Hagen.
I Statoils øyne utbetaler de 20 millioner kroner i lønn årlig som de ikke får utført arbeid for, noe som tilsvarer 25 årsverk.
Det er nærmere 900 Statoil-ansatte som jobber skift på landanleggene i Statoil. Bare på Kårstø, der konflikten er et faktum, manglet det 40 timer årlig per ansatt i forhold til det som er den tariffbestemte arbeidstiden for skiftarbeidere på land, 33,6 timer.
Åpenbaringen kom da Statoil samlet alle landanlegg i en organisasjon i 2011.
Tariffstridig
Slik Statoil ser det har hver av de 900 arbeiderne over en uke med betalt fritid hvert eneste år. Derfor hadde selskapet bestemt seg for at 2012 skulle brukes til å rydde opp, før det brøt ut konflikt om saken på Kårstø allerede ved nyttår. Konflikten førte til at Statoil la på den faktiske arbeidsmengden med 40 timer årlig.
Morten Eek påpeker at Statoil etterpå har tilbudt å gå tilbake til 2011-turnusen mot at de 40 timene ble brukt til arbeidsmiljøfremmende tiltak på Kårstø, og ikke betalt fritid.
- Heller ikke dette ville Safe akseptere, sier Eek.
Les mer: - Høyt konfliktnivå på Kårstø
Samtidig fortsetter Statoil arbeidet med en harmonisering av reglene på alle anleggene. Målet er at alle skiftansatte skal jobbe gjennomsnittlig 33,6 timer per uke.
- Vi vil la en partssammensatt gruppe med ansatterepresentanter og ledelse jobbe med dette, slik at vi kan ha skiftplaner som er riktige i forhold til timetall implementert fra 1. januar 2013, sier pressetalsmann Morten Eek.
- I og med at det er ulik praksis på ulike anlegg, basert på lokale avtaler, så ser vi at det har utviklet seg i den retningen. Nå er det opp til oss å jobbe med dette, så vi får en avtale som oppfyller det sentrale regelverket og de gjeldende tariffbestemte timene, sier Eek.
Statoil mener at de må endre avtalene både i forhold til tariffbestemmelsene og av hensyn til andre ansatte, og ikke minst signaleffekten det har ovenfor annen norsk industri.
- Det er viktig for oss å understreke at vi ikke krever at noen skal jobbe mer enn det som er avtalt. Vi mener dette er et viktig prinsipp i forhold til å ta et ansvar for likebehandling med andre arbeidstakergrupper i selskapet. Vi har et forklaringsproblem om vi skal forsvare at det være en slik forskjell, mener Eek.
- Nullet lokalavtalen
Slik arbeidstagerne som er organisert i SAFE ser det, har Statoil gjennom innføringen av en ny arbeidstidsordning på Kårstø satt strek over 25 års opparbeidede rettigheter.
- De har nullet ut lokalavtalen for Kårstø, sier Levald Olsen-Hagen, og forklarer:
- Dette er for eksempel en avtale om at den som jobber enten jul eller nyttår får kompensert fire timers arbeidstid. Jobber man begge får man altså 8 timer fri, sier Levald Olsen-Hagen. I tillegg til dette er det noe som kalles Bambleavtalen, som gir kompensasjon for 16 timer, og en Kårstøavtale som gir 16 timer.
Safe er altså enig med Statoil i at det mangler 40 timer i forhold til tariffbestemt arbeidstid, men at det er et resultat av lokale forhandlinger over tid, som begge parter har vært enige om.
- De første av disse avtalene ble signert i 1986, og kom som følge av at man i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstager fikk godkjent lengre skift enn det som den gang var lovlig, forklarer Olsen-Hagen.
Han understreker at saken blir enda mer kompleks, fordi også ferien regnes ut forskjellig på de forskjellige anleggene, etter årevis med forhandlinger og tilpassinger.
Hverken Safe eller Statoil vil gi ut en komplett liste over manglende timer på de ulike anleggene.
- Men Mongstad har litt flere timer enn Kårstø, og de andre har like mange eller noen færre, sier Olsen-Hagen.
Siden Safe i YS-forbundet har anket skiftplanen på Kårstø inn for OLF, vil det i nær framtid bli innkalt til forhandlingsmøte mellom YS og NHO. Blir det ikke enighet der, går saken til arbeidsretten.
Les også:
Fakta:
Statoils landanlegg: Kårstø, Mongstad, Kollsnes, Sture, Tjeldbergodden og Melkøya
