A-ha synger inn en halv milliard

Nye giganter reiser seg på den gamle platebransjens ruiner. Konserter er blitt milliardindustri.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

De store plateselskapene taper penger, og mange tror musikkindustrien er i krise.

Det er den slett ikke.

Boom, boom. Aldri har det vært flere band enn nå. Bare på nettstedet MySpace finnes det åtte millioner band og artister. Musikken er gratis. Hver dag fylles samme nettsted opp med 60.000 nye videoer, de fleste er musikkvideoer. Aldri har folk hørt mer på musikk - om det så er hjemme, på jobb eller på rosa terrengsykkel med en sukkerbitlignende dings rundt overarmen. Aldri har flere folk gått på konserter, og aldri har det vært mer penger i musikkbransjen. Pengene finner bare andre veier enn før. Konserter har tatt over som den viktigste inntektskilden for de fleste artister og band.

Ikke minst gjelder det gårsdagens artister. Mens konsertpublikummet for 30 år siden var dominert av unge mennesker med attitude, har dagens publikum en mer satt og variert karakter, og konserter fungerer ofte som familiebegivenheter. Når de store metallbandene har konsert, er det gjerne tre generasjoner menn på arenaen. Bestefar på 55, far på 35 og sønn på 12 - alle iført svarte t-skjorter påtrykt en hodeskalle eller et fargerikt beist.

På andre konserter kommer det hvinende mødre på 41.

Solen skinner på A-ha. Bandet hans er midtveis i en verdensturné. Nå har Harald Wiik pause for å gi et sjeldent intervju.

- Ja, ja. De skriker. Det er massivt. Fans overalt, sier han.

- Morten kan ikke bevege seg inn og ut av hoteller og spisesteder. Han må følges hele veien. Vi har måttet øke sikkerhetsbudsjettet. Vi har kjøpt flere sikkerhetsvakter.

Harald Wiik er A-has diskrete manager, og mannen som styrer penger og planer under bandets store comeback. Norges største band avsluttet forrige helg en lukrativ turné i norske byer, men det var bare forsmaken på det som kommer. 8. oktober begynner innspurten på en verdensturné der bandet til slutt vil ha spilt på 80 store arenaer over hele verden, deriblant de største konsertarenaene i Storbritannia, Russland, Tyskland og Nederland.

- Målet er å si et ordentlig farvel. Og selvfølgelig er det visse økonomiske motiver også. Jeg skal ikke legge skjul på det, sier Harald Wiik.

Når avskjedsturneen er over i desember, har A-ha solgt billetter og effekter, samt en samleplate som ledsager turneen, for nesten 500 millioner kroner på under et år. A-ha er plutselig blitt et av verdens 40-50 største band. Og med store inntekter kommer det store diskusjoner. Hvordan fordeler bandet alle pengene?

- Dette er et veldig brennbart tema. Jeg kan få problemer, sier A-has manager.

- Band har generelt en rar forretningsmodell. Den er foreldet. Enkelte yrkesgrupper har klart å fremforhandle rettigheter, noe som er høyaktuelt i mitt band.

Paul Waaktaar-Savoy har skrevet de fleste av A-has sanger - og alltid fått de høyeste inntektene. Men i en tid da liveopptredener tar over som hovedinntektskilde, forskyves maktbalansen i band. Vokalisten er gjerne den som får oppmerksomheten, den som trekker publikum. Er det også slik i A-ha?

- Jeg er ikke motstander av at låtskriver skal ha ekstra inntekter, men vi bør kanskje se på hele bildet. Hvis låtskriver skal ha ekstra for sin innsats, hvorfor skal ikke den som er viktigst i fremføringen også ha det? Og med fare for at noen blir veldig sinte på meg: Det har jo ikke samme markedsverdi å spille bass som å synge, sier Harald Wiik.

Monsterskaperen. A-ha er Norges største band, men opererer flere klasser under de aller største. Irske U2, som nylig ble kåret til verdens rikeste band av magasinet Forbes, reiser i disse dager jorden rundt med verdens største scenekonstruksjon: en enorm og truende klo, som ruver over arenaer som helst bør ha plass til mer enn 50.000 mennesker. Bare flatskjermene på scenen veier 400 tonn hver. Det må 120 lastebiler til for å frakte den 53 meter høye og 56 meter brede kloen rundt i verden.

U2-turneen «360» har snart spilt inn 3,7 milliarder kroner.

Dette er et kort utdrag av en lengre artikkel fra Dagens Næringsliv. Hele artikkelen kan du lese i DN Lørdag.

Debatt Stengt 

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.