Her er årets ord

Språkrådet kåret «askefast» til årets ord. «App» nådde ikke opp.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Leder i juryen og fungerende direktør i Språkrådet, Sigfrid Tvitekkja, sier det nylagde askeordet har mange positive egenskaper.

– Det er bygd over kjent lest, med to velkjente, norske ord. Det er kort, men forteller samtidig mye, sier Tvitekkja, som tror ordet først oppsto i en avis, muligens i flere redaksjoner samtidig.

«150 deltakere, flertallet av dem topper fra politikk og næringsliv i Nord-Norge, er værfast i Brussel. Eller rettere sagt; de er »askefast" i EU-hovedstaden," skrev Nordlys 15. april.

Det var en av de første gangene ordet ble brukt, den gang med gåseøyne. De ble raskt borte, og etter fire dager med askerapportering fikk ordet 22.600 treff på Google.

– Typisk for pressespråket er jo å økonomisere med ord, å få sagt mest mulig på kort tid, sier hun.

Klisjé
«Askefast» er også et eksempel på at man i norsk kan lage uendelig mange nye ord ved å sette sammen flere kjente ord. Flere sammenstillinger dalte ned fra askeskyene, for eksempel nettopp «askesky».

– «Askekrise» er kanskje et eksempel på at det til slutt går inflasjon i ord, som dermed blir klisjéprega, sier Tvitekkja.

Også i andre land la asken seg i et tykt lag over språket. Da det amerikanske bandet Bear In Heaven sto askefast i Madrid, fikk de en idé til hvordan de kunne slå i hjel litt ventetid. De fant fram videokameraet og la det på bagasjebåndet. Resultatet ble en hypnotisk musikkvideo til låta «Dust Cloud».

Ikke app
«App» fikk ikke napp hos Språkrådet, selv om ordet absolutt var fremme i diskusjonen. Språkforsker Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole i Bergen plasserte i NRK kortformen for applikasjon (engelsk application) på toppen av sin liste over nyord. App er et annet ord for program og brukes i forbindelse med mobiler og nettbrett. Språkrådets sjef er enig i at ordet er spennende, og hun er særlig glad for at det følger norsk bøyingsmønster: en app, appen, apper, appene.

Av andre ord som ble vurdert, vil Tvitekkja trekke fram nettbrett, eller lesebrett.

– De betyr ikke helt det samme, sistnevnte forbinder nok mange med lesing av e-bok, men begge fortjener absolutt hederlig omtale, sier hun.

Begge er i ferd med å feste seg, side om side med merkevarenavnene iPad, Galaxy og Kindle.

– Det viser at hvis du er rask med å lage et norsk avløserord når et nytt fenomen dukker opp, så er det mulig å få etablert det, sier Tvitekkja.

To elleve?
Blant mindre spennende, men like fullt nye ord, er begreper som dukker opp i forbindelse med nye lover og forordninger. Her bidro Nav i 2010:

«Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som har erstattet attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavkl#229spenger», heter det. Ikke akkurat kort og konsist, forhåpentlig er selve regelverket enklere enn språket.

Hvordan gikk det så med «2010» – det aller største diskusjonstemaet i språkforumer på denne tida i fjor.

– Når vi går inn i 2011, gjelder nok de samme anbefalinger som i fjor. Altså sier vi «totusenogelleve» i offisielle sammenhenger, som i nyhetssendinger i NRK. Ellers er det fritt fram, og jeg har hørt mye «tjue elleve» – men også flere som sier «to elleve», avslutter Språkrådets fungerende sjef. (©NTB)

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør