– Det blir alltid personlig. Det begynner med diskusjon, og så ender det opp med at «nei, du er stygg», sier Dounia Karmi (19).
Rødrussen og venninnene hennes leser flere nettaviser hver dag, og sjekker Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat og Vine gjennom hele dagen. Men deltar de i debattene på de sosiale mediene og nettavisene?
– Nei, jeg bare leser andres kommentarer, sier Mariana Dabo (19), og får bekreftende nikk fra venninnene.
Bygger image
De mener det først og fremst er «gamle folk som alltid er usaklige» som dominerer nettdebattene.
– Hvis man først kommenterer noe, da er det skriftlig, og andre har bevis på det, sier Hanan Salameh (19).
En ny, kvalitativ undersøkelse gjort av TNS Gallup viser at de tre russejentene ikke er alene om å skygge unna nettdebatter. Undersøkelsen som er en del av Fritt Ords Ytringsfrihetsbarometer, er basert på dybdeintervjuer med grupper av videregåendeelever i Oslo.
Den tyder på at tilgang til mange nettfora ikke har fått samfunnsdebatten til å blomstre blant de unge. Snarere tvert imot.
– Vi ser at det er en ungdomskultur som foretrekker konsensus. De er veldig redde for å offentliggjøre standpunkter som avviker fra den gemene hop og det politisk korrekte, sa seniorkonsulent i TNS Gallup, Jens Ludvigsen da han la frem funnene før en debatt på Fritt Ord på tirsdag.
Ungdommene i undersøkelsen er svært opptatt av å ikke poste innhold på sosiale medier eller nettmedier som kan bli oppfattet som støtende for noen. Temaer som innvandring, homofili eller religion skygger de glatt unna.
Grunnene ungdommene oppgir er blant annet at de ikke vil «irritere andre» og ødelegge imaget sitt (se grafikk).
«Bevisst eller ubevisst, så prøver man å bygge litt image (...). Den som poster mye kontroversielt blir oppfattet som en tulling», sier en av tenåringene i undersøkelsen.
«Demokratisk problem»
– Vi vet jo at ungdom i mindre grad enn før orienterer seg i nyhetsmediene. Nå vet vi også at når de debatterer, så er de opptatt av konsensus. Så de debatterer altså ting de ikke vet så mye om, og ønsker ikke å provosere noen. Hva blir det igjen da? Hva er verdien av debatten? spurte påtroppende leder for Institutt for Journalistikk Eivind Lid under debatten.
Han mener mange ungdommer føler seg feilaktig oppdatert på nyhetsbildet gjennom sosiale medier.
– Jeg kan med hånden på hjertet si til ungdommen som føler seg orientert gjennom Facebook: Dere er ikke det. Det kan dere umulig være. Men de føler seg oppdatert, og det er et problem. Det vil bli et demokratisk problem på sikt, sier Lid, som mener aviser har for lite stoff som appellerer til ungdom.
Frykter sosiale medier
Leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide (20), kjenner seg igjen i undersøkelsen. Hun tror frykten for «kjør» i sosiale medier gjør at mange ikke deltar i nettdebatter.
– Man vil jo passe inn. Det er jo det det ofte handler om i ulike medier, på Instagram, Twitter, Facebook, i debattfora, man vil passe inn og være en del av flokken. Man vil være trygg på at det man ytrer er riktig, og blir godt mottatt, sier hun.
Selv om barn og ungdom bruker sosiale medier mye, går det ikke ut over bruken av tradisjonelle nyhetsmedier, mener Heide. Ifølge undersøkelsen «Barn og medier» fra Medietilsynet som ble publisert mandag, leser omtrent en fjerdedel av barn mellom 9 og 16 år nyheter daglig, enten på tv, datamaskin, nettbrett eller mobil.
– Jeg tror man må oppfordre mye mer til at ungdom skal engasjere seg, og samtidig gi rom for utvikling. Det at ungdom engasjerer seg, kan skje i ulike aldre, det er individuelt. Jeg tror samfunnet rundt har mye å si for hvordan det blir trigget hos hver enkelt, sier Heide.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.