Innholdsmarkedsføringsbyrået Redink tjener penger som gress på å lage magasiner, nettsteder og advertorials for kundene sine.
Listen over selskaper som får hjelp til å formidle budskapet sitt med journalistikkens virkemidler spenner fra Norsk Tipping og Volvo til apotekkjeden Boots.
Driftsmargin på 30 prosent
Sekkebetegnelsen på denne formen for reklame er innholdsmarkedsføring. Begrepet er et hett samtaleemne både i journalist- og markedsføringskretser, og et område i voldsom vekst.
Les også:
Krever skarpere lut mot skjult reklame
Kanskje ikke så rart at skrantende avishus vil forsøke seg på samme marked:
- Redink har vokst fra 12 til 70 ansatte på fire år.
- Brutto omsetning i regnskapsåret som nettopp er avsluttet endte på 72 millioner kroner, uten at den digitale omsetningen fra nyervervede Pingbull er inkludert.
- Netto omsetning, eller byråinntekt, endte på 39 milloner kroner.
- Med et driftsresultat på nesten 11 millioner kroner endte driftsmarginen på 27 prosent.
Utsolgt nesten hele tiden
- Det skyldes at vi er utsolgt nesten hele tiden, sier Per Engh Halvorsen, daglig leder i Redink.
Han sier markedet vokser så raskt at han ikke tør anslå hvor stort det er.
- Men det kommer helt sikkert til å mangedoble seg i løpet av noen få år. Det er nesten ikke definert som en bransje ennå, men de store reklamebyråene forteller stadig at de tar inn innholdsmarkedsføringskonsulenter, sier Halvorsen.
Annonsefall har skapt panikk
Per Engh Halvorsen registrerer at mediehusene også vil drive med innholdsmarkedsføring.
De nye avdelingene vil både kunne produsere advertorials, altså seksjoner som er finansiert av annonsører men ser ut som redaksjonelt innhold, eller sponsede redaksjonelle satsinger og annonser med mye tekst og et uttrykk som ligger tett opp til det redaksjonelle innholdet.
Aftenposten har tidligere omtalt den nye avdelingen for innholdsmarkedsføring i Dagbladet.
Som del av mediekonsernet Aller Media, som også eier Dagbladet, er Redink for så vidt del av samme trend.
Halvorsen tror bevegelsen har sammenheng med krisen de tradisjonelle mediene opplever.
- At fallet i annonsemarkedet er blitt så brått og har kommet så fort, har nok skapt litt panikk. Store inntekter er blitt borte over natta. At mediene nå åpner for redaksjonelt betalt innhold, er nok mer et utslag av panikk enn av et genuint ønske om å lage et godt redaksjonelt produkt, sier Halvorsen.
Les de presseetiske reglene her:
Kanskje er de nye inntektene nødvendig for at mediene fortsatt skal få finansiert samfunnsoppdraget sitt, tror Halvorsen.
- Men det er vanskelig å tro at mediene blir bedre av dette.
Mest kontroll på egne nettsteder
Redink definerer innholdsmarkedsføring som nyttig eller underholdende kommunikasjon på bedriftens egne flater, eller innhold som blir likt eller fortjent.
- De fleste bedriftene vil helst trekke kundene til sine egne sider der de har størst kontroll over hva hun leser og hva hun gjør, sier Halvorsen.
Han tror mediene bevisst misforstår begrepet innholdsmarkedsføring og tror det bare handler om annonser kamuflert som redaksjonelt innhold.
- Det mediene nå gjør er å forkle annonser som redaksjonelt innhold. Det er ikke noe annet. Verken mer eller mindre. Den store trenden er jo at bedriftene i stadig større grad vil satse på å bygge sitt innhold i egne medier, sier Halvorsen.
Kan bidra med trafikk
Han tror mediehusenes rolle i større grad vil bli å bidra med nettrafikk til annonsørenes egne medier.
- Vi opplever ikke mediehusenes satsing som konkurrenter, men som en mulighet. For å skape trafikk vil vi kunne kjøpe betalt redaksjonelt innhold for å skape trafikk på kundenes sider, sier han.
- Hva er ditt råd til redde avisledere?
- Jeg tror ikke de har noe valg. Det handler om å opptre så ryddig som mulig. Både journalistene og merkevarene er avhengig av at det blir et tydelig skille. Ingen går inn for å lure forbrukerne. Men dette er en markedsføringsteknikk som oppsto på 1950-tallet der man laget artikler om produkter som lignet på journalistiske saker. Den store forskjellen er at dette nå er merket som annonser, sier Halvorsen.
Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter
Les også:
Krever skarpere lut mot skjult reklame
Se 8-åringen som tjener millioner på YouTube
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.