Pressens Faglige Utvalg (PFU) avviste Hennes og Mauritz' klage og frikjente Aftenposten i saken om Aftenpostens dokumentarserie, «Sweatshop – dødsbillig mote», hvor tre norske ungdommer reiser til Kambodsja og konfronteres med arbeidsforholdene i tekstilindustrien i landet.

De tre får kjenne arbeidsforholdene på kroppen og møter blant annet barn som har jobbet på tekstilfabrikken siden niårsalderen.

Lang klageliste

Alf Bjarne Johnsen leder i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Her fra et møte i utvalget. Foto: Vidar Ruud /
Alf Bjarne Johnsen leder i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Her fra et møte i utvalget. Foto: Vidar Ruud / (Foto: NTB scanpix)
Hennes & Mauritz var svært lite fornøyd med Aftenpostens dokumentar, som de mente krysset presseetiske grenser på flere områder. Den svenske klesgiganten mente blant annet at:

  • Aftenposten ga et forenklet og villedende bilde av tekstilindustrien i Kambodsja.
  • Ungdomme som følges i dokumentaren ble presentert for en ubalansert virkelighet og deretter dro konklusjoner spesifikt om Hennes & Mauritz.
  • Aftenposten gjennom å samarbeide med Fremtiden i våre hender om dokumentaren, laget «en «dokumentar» påvirket av en ideologisk gruppering, og presentere det som en sannhet», uten å balansere saken med nøytrale kilder eller eksperter.

  •  Aftenposten ikke ga Hennes & Mauritz god nok mulighet til å kontrollere påstander knyttet til Hennes og Mauritz.

Nevnt to ganger

Selskapet Hennes & Mauritz er nevnt to ganger i løpet av siste episode i den fem episoder lange dokumentaren.

Den første omtalen er i et sitat fra en av de tre ungdommene:

– Jeg skjønner bare ikke hvorfor de store organisasjonene som Henne & Mauritz for eksempel. Hvis du tar Hennes & Mauritz, som er en organisasjon med sinnsykt mye makt. Gjør noe, ta ansvar for dine ansatte. Ikke bare sitt på rompa og ta alt som en selvfølge. Det er faktisk folk som jobber for dere. Jeg blir helt satt ut, for det kunne ikke falle meg inn at noen sånt kunne skje, sier den ene av de tre ungdommene.

Deretter er det trykket en plakat til slutt i episoden hvor Hennes og Mauritz uttaler at programmet ikke er representativt for selskapets virksomhet og at ingen fra selskapet ønsker å la seg intervjue i forbindelse med dokumentaren.

Frikjent på tre punkter

På bakgrunn av klagepunktene mente Hennes & Mauritz at Aftenposten hadde brutt både kravet til redaksjonell integritet, kildekritikk, bredde i kildebruken og klare premisser i en intervjusituasjon (punkt 2.2, 3.2 og 3.3 i Vær Varsom-plakaten).

PFU avviste alle tre klagepunktene.

– Ingen nyhetsdokumentar

Aftenposten skrev i sitt tilsvar at dokumentaren formidlet subjektive inntrykk og følelser, og at den ikke var en granskning av Hennes og Mauritz. 

– «Sweatshop» er ingen nyhetsdokumentar, men en subjektiv formidling av inntrykk og følelser, skriver Aftenposten.

Selv om ideen kom fra Fremtiden i våre hender, avviste avisen at det skulle ha noe å si for integriteten.

– Det avgjørende er håndteringen, skriver Aftenposten.

To av Fremtiden i våre henders medarbeidere var fagkonsulenter for serien, og Fremtiden i våre hender sto også bak ideen til serien. Serien var samtidig finansiert av Aftenposten og Norad og produsert av det eksterne produsentselskapet Lopta AS.

Les også:

Krever skarpere lut mot skjult reklame

Aftenposten felt i PFU(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.