Publikum vil helst komme så tett som mulig på idrettsutøverne. Men tiltrekningen er ikke alltid gjensidig.
– Personlig ville ikke jeg hatt en mikrofon på meg når jeg spiller. Jeg kan skjønne at det kan være underholdende for andre å se og høre, men jeg syns det får være grenser for hvor tett innpå man skal komme en utøver, sier Nora Mørk.
Hun er en av stjernene på det norske landslaget som vant EM før jul og toppscorer med åtte mål da Larvik slo Halden og tok sin 15. NM-tittel, lille nyttårsaften.
– Er det mye ordbruk på banen som rett og slett ikke egner seg på tv?
– Ja, det er klart at det er ordbruk som blir brukt spontant under kamp som ikke egner seg på tv, sier Mørk.
Ikke bra for håndballen
TV 2, som sitter på de norske håndballrettighetene, har i høst gjennomført eksperimenter der en mikrofon ble sydd inn i drakten til en spiller for å ta opp lyd under en kamp i eliteserien.
Norges Håndballforbund (NHF) var med på eksperimentet, men innvendingene mot lydopptak har vært store i alle deler av organisasjonen.
På et møte i desember konkluderte Forbundsstyret med at det ikke vil tillate mikrofoner på spillerne.
«Forbundsstyret mener at det indre livet på håndballbanen skal vernes og ikke deles med offentligheten utover timeouter som det er praksis for i enkelte kamper», heter det i vedtaket fra forbundsstyret.
– Det kommer mange kommentarer under en kamp som kan tas helt ut av sammenhengen. Jeg tror ikke på at dette vil bli forvaltet i spillernes og lagets interesse etterpå. Det er såpass mye kommunikasjon under en kamp som ikke er egnet for et tv-publikum, spesielt ikke for de litt yngre, og det synes jeg de skal slippe, sier han.
Negativ holdning
TV 2s hensikt med spillermikrofoner var å komme tettere på spillet og kunne lage redaksjonelle saker til HåndballXtra og sportssendingene.
Redaksjonssjef Christine Espeland i TV 2 Sporten konstaterer at håndballmesterskap har høye seertall, mens den hjemlige serien sliter. Spillermikrofon skulle bringe seerne nærmere på spillet og utøverne.
– Vi ville diskutere ulike løsninger, men opplevde en svært negativ holdning fra NHF, sier Espeland.
Hun nevner en lang rekke andre idretter der mediene har fått tilgang på kommunikasjon, for eksempel hos sekundanter og lagledelse i langrenn, i alpint gjennom radiosamband med utøverne på toppen, og i ishockey i form av mikrofoner på dommere under kamp og kamera i garderoben i pausene. Internasjonalt skjer samme utvikling, blant annet i Premier League og NHL.
– Alle er ute etter å tilby en wow-faktor som bringer seerne nærmere idretten, sier Espeland.
Når Håndballforbundet ønsker å verne det indre livet på håndballbanen, mener Espeland det er å stille seg i veien for fremskrittet.
– Utviklingen går jo i motsatt retning, mer deling. Vi tror dette slår fordelaktig ut både for utøvere og seere. Hvis den hjemlige Grundig-serien skal ha livets rett på tv burde NHF innta mer positiv holdning til utvikling og testing, sier Espeland.
Ikke klar for dette
Kommunikasjonsansvarlig Kirsten Birkeland i Norges Håndballforbund sier det er flere årsaker til at forbundet sa nei.
En av dem er at mikrofonen, ifølge Birkeland, gikk i stykker under testen og falt av. Forbundet er lite interessert i at slikt skal skje under kamp, slik at spillet må stoppes.
Hovedårsaken er likevel at forbundet ønsker å skjerme det som sies i kampens hete.
– Du kan tenke deg spontanreaksjoner fra spillere på egne eller andres vegne. Det er noe som kommer der og da – og ikke noe som nødvendigvis egner seg i andre kanaler, sier Birkeland.
Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter
Les også:
Går for de aller høyeste tonene
Facebook beklager årskavalkade (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.