Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har innkalt til pressekonferanse klokken 14 i dag. Der avviser PST-sjef Benedicte Bjørnland Aftenpostens mobilavsløringer.

– Vår konklusjon er at det ikke er funnet indikasjoner på bruk av IMSI-fangere i Aftenpostens materiale som er innhentet i samarbeid med flere sikkerhetselsakper, sier Bjørnland.

Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) støtter PSTs konklusjon, etter tidligere å ha sagt at det var sannsynlig at Aftenpostens funn var reelle. 

Du kan lese hele PSTs konklusjon her.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet snur

Det første spørsmålet fra pressen etter orienteringen, var hvordan NSM først kom til konklusjonen om at det var sannsynlig at det hadde foregått ulovlig overvåkning.

– Det er ingen funn fra undersøkelser, før eller etter publisering av Aftenpostens materiale, i vårt materiale, var svaret.

– NSM foretok målinger over et kort tidsrom og kom med en konklusjon som at det var sannsynlig. Når de har sett på det materialet og med normalbildet på plass, har de endret konklusjon, sier PST-sjefen.

Etterretningstjenesten støtter også PSTs konklusjon.

– Tok ikke hensyn til normalnettet og bevegelse i målingene

PST og Etterretningstjenesten har hver for seg gjort målinger som korresponderer med datagrunnlaget til Aftenposten, hevder PST.

Men funnene skal kunne forklares med naturlige årsaker.

PST, NSM og E-tjenesten mener det er svakheter som går igjen i målingene Aftenposten har gjort – og fått gjennomført.

At målingene er gjort i for kort tidsrom, i bevegelse og uten å ta hensyn til hvordan mobilnettet normalt sett ser ut, har ført til feiltokninger, mener PST, NSM og E-tjenesten.

Målingene til Aftenposten skal heller ikke kunne forklares som aktivitet fra PSTs overvåkning, mener PST.

PST opplyser at de selv har brukt IMSI-fangere i overkant av 30 ganger i Oslo-området de siste tre årene.

Peker på Telenor- og Netcom-stasjoner

PST mener signalene Aftenposten avdekket, bare kommer fra basestasjoner til Telenor og Netcom, skrev Aftenposten allerede tidligere i dag.

Under pressekonferansen kom det frem at flere av av de såkalte celle-id-ene som ble knyttet til falske basestasjoner, ifølge PST er id-er som tilhører Netcom og Telenor.

Forklarer variasjoner som målefeil

Variasjoner i signalstyrken har vært et argument for at det kunne være snakk om ulovlige overvåkningsstasjoner.

Men PST, E-tjenesten og NSM kommer til at verdiene samsvarer med de Netcom og Telenor selv opperer med, og at det at målingene i flere tilfeller er gjort i beveglese forklarer avvikene.

Aftenposten skriver at kilder som kjenner etterforskningen mener PST vil forklare avisens funn som variasjoner i signalstyrken i mobilnettet og bruk av signalforsterkere. Konklusjonen skal ha vært klar allerede i februar.

Justisminister Anders Anundsen og PST-sjef Benedicte Bjørnland.
Justisminister Anders Anundsen og PST-sjef Benedicte Bjørnland. (Foto: Mikaela Berg)
– PST-sjefen på tynn is

– Det vi kan slå fast er at det nå eksisterer to helt forskjellige versjoner. PST med støtte av E-tjenesten avviser totalt våre funn. Og så har vi de tre sikkerhetsselskapene som Aftenposten har støttet seg på, som fortsatt er sikre på at det har foregått IMSI-catching, sa sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten til sin egen avis rett etter pressekonferansen.

Daglig leder Jan-Helge Flesvik i det norske sikkerhetsselskapet Aeger Group under Aftenpostens direktesending kort tid etter pressekonferansen til motangrep på PSTs konklusjon. Selskapet har hjulpet Aftenposten med målingene.

– Her er PST-sjefen på tynn is, sa Flesvik.

PST trekker frem at målingene viser kilder med samme celle-id som id-en til Netcom og Telenors basestasjoner i området. Det er uvesentlig, mener Flesvik, fordi det er oppførselen til basestasjonene som er avgjørende for å kunne fastslå om den er falsk eller ikke.

Storstilt avsløring

12. februar skrev Aftenposten at Stortinget og statsministeren overvåkes med spionutstyr. De neste dagene fulgte avisen opp med saker om at spionutstyr var plassert i Norges fremste finansmiljø og at flere ulike aktører trolig sto bak mobilspionasjen.

Prisbelønnet

Aftenpostens arbeid med avsløringene ble forrige helg belønnet med Skup-diplom.

Skup-diplom fra Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse er av de gjeveste prisene i norsk journalistikk.

LES OGSÅ: Skup-pris til Dagbladet

Har avvist å snakke med Aftenposten

PST-sjefen har ikke ønsket å svare på spørsmål fra Aftenposten i saken siden før jul ifjor.

PST og Oslo politidistrikt satt igang sine egne etterforskninger to dager etter at Aftenposten publiserte den første av sine avsløringer.

Etterforskningen er fortsatt ikke avsluttet.

– Når vi går ut før etterforskningen er avsluttet, er det fordi vi ønsker å bidra til at den offentlige debatten om denne problematikken blir mest mulig presis, sier Bjørnland.

Avvikende svar fra justisministeren

Justisminister Anders Anundsen har gitt til dels motstridende uttalelser i saken.

Før jul avviste Anundsen overfor Aftenposten at mobilovervåkingsutstyret kunne være norsk.

Senere har han sagt til justiskomiteen at norske myndigheter kan benytte denne typen utstyr og at metoden i tillegg brukes i enkelte nødrettssituasjoner.

Aftenposten har kalt Anundsens håndtering «underlig og unnvikende» på lederplass.

LES OGSÅ: Nå kan hackere finne ut eksakt hvor du er til enhver tid, fra et hvilket som helst sted i verden, bare ved å kjenne mobilnummeret. Og du kan ikke gjøre noe med det. DN testet ut den nye overvåkningsmetoden – som allerede er til salgs.

Saken oppdateres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.