Solo-produsenten Ringnes har siden 2004 har vært eid av det danske bryggeriet Carlsberg. Kvikk Lunsj-produsenten Freia har i 22 år vært eid av det amerikanske storkonsernet Mondelez, tidligere Kraft Foods.

Det visste ikke Viktor Ognøy (14) og moren Gro Siri Ognøy Johansen som mandag kjøpte inn Solo, Kvikk Lunsj og marsipan.

– Vi var ikke klar over at Kvikk Lunsj og Solo har utenlandske eiere. Vi har alltid tenkt at Solo var et helnorsk alternativ til Cola og Fanta, sier Gro Siri Ognøy Johansen.

Norskere enn de norske

Analysebyrået Ipsos gjør målinger av folks inntrykk av merkevarer. I 2014 stilte 78 prosent av de spurte seg positive til påstanden «Freia er et norsk merke», opp syv prosentpoeng fra året før.

Med det har Freia et godt forsprang til Nidar (71 prosent) og Minde (48 prosent), som begge er norskeide sjokolade­merkevarer.

Også Solo scorer over 75 prosent på det samme spørsmålet, mer enn noen annen brus som selges i Norge.

Resultatet kommer ikke på tross av, men på grunn av, utenlandske eiere, mener markedssjef Nina Skotte i Mondelez.

– Det var en kollega som sa at vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for at vi ble solgt. Jeg har tenkt på det flere ganger siden, og er enig i utsagnet, sier Skotte.

Gjorde seg norsk i utlandet

For Solo gikk salget nedover de første fem årene etter salget til utlandet. Så, i 2011, kom nyheten om at Solo skulle satse stort i USA, støttet opp med markedsføring på reklameboards i Los Angeles.

Det ga en rekke avisartikler i landets største aviser og en opptur i salg og markedsandeler i Norge. Deretter fulgte flere kampanjer som tok sikte på å vekke oppmerksomhet i utlandet, helt frem til årets kampanje hvor Solo lanserte sin egen motekolleksjon og lagde en moteuke i Paris, Texas.

Strategien var enkel: Helt siden Snorre Sturlason har nordmenn vært raske til å kreve eierskap til halvnorske ting så fort det vekker oppmerksomhet i utlandet.

I 2011 nektet Solo for at USA-kampanjen egentlig handlet om Norge, men i dag er Joakim Sande, daglig leder i Solo, ærlig på at kampanjene de siste årene har handlet om at oppmerksomhet i utlandet skal vekke norsk patriotisme.

– På det tidspunktet (2011 red.anm.) var vi ikke satt opp produksjonsmessig til å gjøre et større stunt ut av Norge. Vi har registrert hvor stas nordmenn synes det er når merkevarer gjør det bra i utlandet. Fokuset er selvfølgelig å engasjere og involvere forbrukerne her hjemme, sier han.

«Arvesølvet selges»

Da det i 1992 ble klart at Freia kunne bli solgt til amerikansk storkapital, kunne reaksjonene minne om dem man i dag ser når salg av Flytoget debatteres.

De tillitsvalgte fryktet slakt og nedleggelse, og SV forsøkte å blokkere salget gjennom Stortinget. Både Aftenposten og NTB hadde nyheten på listen over 1992s verste økonominyheter.

– I Freia-tilfellet var populæroppfatningen at det ville ta kort tid før vår kjære Melkesjokolade og Kvikk Lunsj forsvant og bli erstattet av globale merker som Japp og Oreo. Dette slo jo ikke til i det hele tatt. Grunnen er nok at de norske sjokoladene er sterke, lønnsomme varemerker i Norge uansett hvem som eier dem og uansett hvor de produseres. Skeptikerne hadde likevel rett i at sjokoladearbeidsplasser på Rodeløkka ville forsvinne. Men spørsmålet er om norsk lønnsnivå og arbeidsintensiv sjokoladeproduksjon ville ha tvunget frem denne løsningen uansett hvor i verden eierne bor, sier Øyvind Bøhren, leder ved Senter for eierforskning på BI.

Men kunne oppkjøpet av Freia endt med fiasko? Ja, sier både Bøhren og kommunikasjonsdirektør Kristian Hvilen i Mondelez.

– Men eksemplene er ikke like lette å finne. Det er kanskje nettopp fordi de forsvinner ut av historien, sier Hvilen.

– Folk er redd for utflagging og slaktoppkjøp. Men for å være ærlig vet jeg ikke om vi har så mange eksempler på det i Norge, sier markedssjef Nina Skotte i Mondelez.

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.