Balansen mellom ytringsfrihet og sikkerhet kommer på spissen når retten skal vurdere hvorvidt politiet skal få rett til å gå igjennom råmateriale fra den prisbelønte filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen. Både norsk og internasjonal rettspraksis viser at det i utgangspunktet er en svært høy terskel for å kunne beslaglegge kildebeskyttet materiale.
«Forestående trusler»
– Det er i strid med pressens uavhengighet å pålegge dem å oppgi kildene sine. Det må nærmest dreie seg om forestående trusler mot liv og helse, hvor den eneste måten å avverge det på er å få tak i informasjon, sier advokat og medierettsekspert Jon Wessel-Aas, som legger til grunn at dette er en dokumentarfilmskaper som utøver uavhengig, journalistisk arbeid.
– Det vil kunne tenkes en sensurproblematikk, uten at jeg vil si at det er intensjonen her. Men hvis man begynner å gjøre beslag i for stort omfang kan dette være med på å bryte ned tilliten til systemet, sier Anine Kierulf, jurist ved senter for menneskerettigheter ved UiO.
Jon Wessel-Aas er klar i sin tale og frykter at beslagene vil kunne sette en støkk i potensielle kilder og dermed bidra til forhåndssensur, noe som er i strid med grunnloven.
Måtte godkjennes
– Skaden har nok allerede skjedd. Realiteten er en sensureffekt der kilder kan vegre seg mot å prate med pressen, sier Wessel-Aas og peker på at kildevernet er nærmest absolutt.
Høyesterett har tidligere pekt på faren for kildetørke dersom journalister vil kunne være pliktig til å risikere å oppgi kilder.
PST-aksjonen ble godkjent av Det nasjonale statsadvokatembedet. Embedsleder Jan Glent sier til NTB at samme beslutning ville blitt fattet dersom det var et større mediehus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen