– Vi tar avgjørelsen til etterretning, men kommer til å anke, sier Rolfsens forsvarer Kim Gerdts til VG.
Anken fører til at PST foreløpig ikke får se opptakene.
Tidligere denne måneden utførte tre sivilkledde politimenn fra PST razzia hos den prisbelønte filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen (43). Politiet dro med en rekke filer fra Rolfsens kommende dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain og det islamistiske miljøet i Norge.
Bakgrunnen for PSTs beslag, var at Rolfsens filmselskap, Curry Film, i en periode fulgte en 18-åring som nå er siktet for å tilslutte seg IS. Et filmteam var også på stedet sammen med 18-åringen da han ble pågrepet. Også Ubaydullah Hussain var til stede, ifølge Rolfsen.
Likestilt med journalister
PST anførte at Rolfsen ikke var vernet av retten til å nekte å forklare seg i straffeprosessloven, slik som massemediene er. Retten kom frem til at det er naturlig å likestille en filmskaper med journalister og redaksjoner.
I kjennelsen kommer det frem at upublisert materiale som ikke identifiserer pressens kilder, men kun er bevis i en etterforskning «sjelden vil utgjøre en krenkelse av ytringsfriheten etter Grunnloven» eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Les også: – Skaden har nok allerede skjedd
Dernest foretok retten en forholdsmessighetsvurdering, der man veide momentene mot hverandre. Pressens adgang til å motta informasjon på den ene siden, og hensynet til sakens oppklaring på den andre.
De kom altså til at siktelsens art og sakens alvor gjorde at beslaget var til strekkelig begrunnet og ikke uforholdsmessig.
«Det beslaglagte materialet, som inneholder blant annet et intervju med NN (18-åringen, journ. anm.), antas å ha betydning som bevis i saken. Videre vises det til at det beslaglagte materialet antas å ha betydning som bevis i etterforskning mot andre som er mistenkt for å rekruttere medlemmer til terrororganisasjon» skriver tingretten i den ferske kjennelsen.
«Forestående trusler»
Razziaen vakte sterke reaksjoner i mange miljøer. Blant annet fordi balansen mellom ytringsfrihet og sikkerhet kommer på spissen. Både norsk og internasjonal rettspraksis viser at det i utgangspunktet er en svært høy terskel for å kunne beslaglegge kildebeskyttet materiale.
Advokat og medierettsekspert Jon Wessel-Aas var klar i sin tale etter razziaen og fryktet at beslagene vil kunne sette en støkk i potensielle kilder og dermed bidra til forhåndssensur, noe som er i strid med grunnloven.
– Det er i strid med pressens uavhengighet å pålegge dem å oppgi kildene sine. Det må nærmest dreie seg om forestående trusler mot liv og helse, hvor den eneste måten å avverge det på er å få tak i informasjon, sier Jon Wessel-Aas, som legger til grunn at dette er en dokumentarfilmskaper som utøver uavhengig, journalistisk arbeid.
Måtte godkjennes
PST gjennomførte razziaen med klarsignal fra embetsleder Jan Glent i Det nasjonale statsadvokatembetet fordi PST mente det ikke var tid til å vente på en rettslig beslutning om materialet som omfatter den pågrepne 18-åringen.
– Opplysningene om beviset dukket opp der og da, etter pågripelsen. Slik jeg så det, var det høy sannsynlighet for at filmprodusenten satt på viktige bevis. Det var også stor sannsynlighet for at beviset ville bli forspilt hvis man ventet på en avgjørelse fra retten dagen etter, sa Glent til NTB i etterkant av razziaen.
Kjent for «Izzat» og «Haram»
Ulrik Imtiaz Rolfsen slo igjennom med filmen «Izzat» i 2005. Filmen ble en publikumssuksess med cirka 130.000 besøkende. Filmen «Haram» fra 2014 bygget videre på gangster- og innvandringsmiljøet som Rolfsen forsøkte skildre i «Izzat».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.