Der reklamekjøp før foregikk over lunsj, foregår stadig flere nå over et tastatur.

På reklamebørser på nett byr ulike annonsører via roboter på deg i det øyeblikket du går inn på en nettside. Handelen er over på millisekunder.

Også stadig mer av reklameplassen som ikke legges ut på børs, gjøres tilgjengelig for automatiserte handler på nett der en annonsør bare kan gå inn og plukke sitt publikum.

Veksten i det nye, høyteknologiske reklamemarkedet har vært eksplosiv det siste året med 212 prosent fra juni ifjor til i år.

Hver fjerde kronede brukt på nettannonser går nå gjennom automatiserte handler. Hver sjette går gjennom en reklamebørs, ifølge nye beregninger fra det nordiske mediebyrået Delta Projects.

Mediehusene stagnerer

Samtidig opplever norske mediehus at den digitale annonseveksten ikke bare avtar, men i noen tilfeller er blitt helt borte. I andre kvartal i år falt VGs digitale inntekter med 30 millioner kroner.

Også i første kvartal falt de digitale inntektene til Norges største avis.

– Det er en link mellom de to trendene, sier konserndirektør for annonser Per Håkon Fasting (52) i Schibsted.

DN har snakket med sjefene i flere av de ledende mediebyråene for automatiserte reklamekjøp. Sammen med Fasting peker de tilsammen på tre grunner som forklarer hvorfor mediehusene er blitt taperne i de nye markedet.

1. Tilbud og etterspørsel

– Med automatiserte reklamesalg har alle sider i hele verden fått et salgsapparat, sier Fasting.

Driver du i dag en liten nettside, kan du enkelt sette ut reklamesalget på siden din til et nettverk.

– Gjennom teknologien er en haug av veldig billige visninger gjort tilgjengelige. Det er titusenvis av nettsider der ute med varierende kvalitet som er glade for å få noen få ører. Det er fristende for den enkelte reklamekjøper, sier Fasting.

– Prisen på direktekjøpene hos mediene har gått ned. De har nok fått mindre for sine visninger enn for et år siden. Det er det ikke tvil om, sier ansvarlig for programmatisk handel Joakim Sand (30) i Red Gruppen.

– Det har vært en rabatt-epidemi i hele internettbransjen de siste 15 årene. Å se på bruttopriser gir liten mening, sier daglig leder Bendik Heiberg (39) i tradingdesken Amnet.

Samtidig har flere medier vært sent ute med å tilby produktene sine på de automatiserte handelsplassene.

2. For sene og for dårlige

Heiberg trekker spesielt frem de mellomstore avisene.

– Schibsted kom sent, men har gjort mye på kort tid. Schibsted for ett år siden og nå er to forskjellige verdener. De mediene som nå ikke har et avklart forhold til hvordan de skal jobbe med dette, vil få store problemer, sier han.

Men også når man er på plass har det skortet.

– Vi har ikke vært fornøyd med hvordan Schibsted har tilbudt sine produkter til oss. De har gitt en snittpris på alle annonsestørrelser og plasseringer. Vi er interessert i å betale mer for annonser som ligger svært synlige, mindre for dem som er mindre synlige, sier Sand.

Og legger til:

– Det er ikke så automatisert som man gjerne vil ha det til.

3. Ikke lenger uunnværlige

Som annonsør vil du gjerne slippe å kaste bort pengene på å vise samme reklame til samme person to ganger. Før kunne derfor VG være en uunnværlig reklamekanal for noen som ville nå hele landet.

Men nå kan man enkelt luke ut visninger til samme IP-adresse, selv om ikke alle annonsene kjøpes på samme sted. Dette kalles frekvensstyring.

Vis alle stillinger

– Frekvensstyring er den største faktoren til at det lekker fra mediene, sier norgessjef Peter Karlsson (42) i Delta Projects.

– Og alt dette kommer på toppen av konkurransen fra Facebook og Google, sier Fasting i Schibsted.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.