Alle misunner vel utenrikskorrespondentene, der de sitter i sine behagelige, betalte leiligheter i en eller annen metropol, står opp, leser i morgenavisen eller ser på fjernsyn og finner noen pussige, tankevekkende saker å rapportere hjem om. De får seg ofte en «venn» fra arbeiderklassen som kan være gjennomgangsfigur i artiklene, og i alle fall en autentisk stamkafé som kan være utgangspunkt for hverdagspoetiske betraktninger om landets virkelige sjel.