Dagsavisen hadde et noe bedre år økonomisk i 2015 enn i 2014. Et negativt driftsresultat på -0,4 millioner kroner ble snudd til et positivt resultat på 1,8 millioner kroner.

– 2015 var et relativt greit år. Det er vår utgavesatsing som gjør at vi klarer å komme i overskudd. Som alle andre merker vi at kommersielle inntekter fra annonsemarkedet er på vei ned og vi så på slutten av året ifjor at de inntektene gikk et ekstra trappetrinn ned, sier sjefredaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen.

Avisen har «satellitter» - lokalkontorer som gir ut Dagsavisen med lokale nyheter i tillegg til de nasjonale - i Moss og i Drammen. I tillegg utgis avisen Dagsavisen RA og tilhørende nettsider i samarbeid med Rogalands Avis AS.

Det positive resultatet skjedde også til tross for at inntektene fra produksjonsstøtte, populært kalt pressestøtte, falt med 0,7 millioner kroner fra 2014 til 2015.

Totalt mottok avisen 42,2 millioner kroner i produksjonsstøtte i 2015, noe som tilsvarer 30,1 prosent av de totale driftsinntektene mediehuset hadde i 2015.

Det er nest mest av alle pressestøttemottagere i Norge. Mest fikk Mentor Medier-eide Vårt Land, som satt igjen med 43,5 millioner kroner, mens Klassekampen fikk tredje mest med 37 millioner kroner.

Les også: Magnus Carlsen tok ut 15 mill. ifjor

Eksponert og sårbar

«Dagsavisen er eksponert for endringer i pressestøtteordningen og strukturendringene i avismarkedet. Det jobbes målrettet med å styrke argumentasjon for støtteordningene, men avisen er sårbar for endringer i disse rammevilkårene», heter det i selskapets årsrapport.

– Hvis du kikker i årsrapportene våre, så er jeg sikker på at du vil finne at en lignende setning har stått der i 50 år. Det vi etterlyser er mer forutsigbarhet. For eksempel vet vi fortsatt ikke hva vi vil få i 2016, og det får vi heller ikke vite før i oktober, sier Lysholm.

Han sier at Dagsavisen har foreslått endringer i ordningen overfor Mediemangfoldsutvalget, som kan bety at avisen får mindre støtte i antall millioner, men mer forutsigbarhet.

Les også (DN+): Økonomisk solid fra Klassekampen dnPlus

Konkret mener Lysholm en rettighetsordning basert på nivået på opplaget. Dagsavisen hadde i 2015 et opplag på 20.497.

– Dersom en av de store pressestøttemottakerne går under, og Dagsavisen var veldig nær konkurs i 2008 og 2009, vil det bli rundt 40 millioner kroner i fordeling som i hovedsak vil gå til de andre store mottakerne. Jeg tror få forstår hvorfor Klassekampen og Vårt Land i en slik situasjon skulle hatt 10-12 millioner kroner til. Vi mener floraen av lokalaviser er viktig for bredden i norsk mediebransje, og at disse kan prioriteres dersom nye midler skulle frigjøres. Dette vil bidra til økt legitimitet rundt ordningen, sier Lysholm.

Avisen endte med et årsresultat på 1,5 millioner kroner.

I årsrapporten kommer det frem at avisen i 2015 både opplevde et fall  på 1,2 millioner kroner i opplagsinntekter og et fall på én million kroner i annonseinntekter.

Les også (DN+): VG i vektkrangel dnPlus

Må kutte

Nylig ble det kjent at Dagsavisen datterselskapet og Rogalands Avis kutter 12 stillinger før utgangen av året.

Fagbladet Journalisten skriver i tillegg at flesteparten av de 12 forsvinner med AFP-ordninger, mens noen har søkt sluttpakke.

– Vi er i mål med den prosessen. Totalt har Dagsavisen og Rogalands Avis spart mer enn ti millioner kroner, med effekt fra neste år, sier Lysholm.

Samtidig som nyheten om nedbemanningen ble kjent, ble det også klart at organisasjonskartet i avisen endres - og blant annet ble den prisvinnende journalisten Nina Johnsrud ble foreslått flyttet til lokalkontoret i Drammen, ifølge Journalisten.

– Jeg registrerer at noen har uttalt seg. Vi kan ikke si noe selv, da dette er en personalsak. Det er lagt opp til en ny organisasjon som tar hensyn til og utgangspunkt i de strategiske satsningsområdene vi har i dag, sier Lysholm.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.