Hva er psykedelisk musikk og psykedelisk rock? «Gode vibber» er et uttrykk som stammer fra den psykedeliske subkulturen. Å fornemme visuelle, psykiske eller auditive vibrasjoner i et innbyrdes påvirkningsfelt av konstant flyt, dette er essensen av den hallusinogene opplevelsen. Uttrykket

«psykedelisk» ble først brukt av psykiateren Humphrey Osmond i 1956, som en alternativ betegnelse på bruk av hallusinerende narkotika i psykoterapeutisk behandling. Stoffet LSD ble først syntesert av Albert Hoffman i Sveits i 1938. Uten LSD ville det neppe vært noe musikkmiljø av samme kreative omfang i San Francisco og USA forøvrig. Men dette store emneområdet, psykiatri, filosofi, billedkunst, litteratur og musikk, må avgrenses. I Rob Chapmans nylig utkomne bok «Psychedelia and Other Colours» (Faber & Faber, 2016) gjøres det et poeng av at amerikansk og britisk psykedelia har forskjellig utgangspunkt. Den amerikanske var sterkt knyttet til bruken av LSD og til intellektuelle undergrunnsmiljøer som søkte etter grensesprengende nye måter å forstå verden på. De søkte etter å «break on through to the other side». I utgangspunktet var dette ikke primært et musikalsk fenomen, og først etterhvert oppsto koblingen til musikken. Den britiske tradisjonen hadde ifølge Chapman et annet opphav, den hadde sine røtter i eventyr og markedsplasser, konsertscener og spesielt i surrealismen som kulminerte med Beatles-albumet «Magical Mystery Tour» og med den britiske utstillingen «The Festival of Britain», som sommeren 1951 skulle gi britene en følelse av å gjenvinne kreftene etter krigen og promotere landets bidrag til forskning, teknologi og kultur. Etterhvert møttes de amerikanske og britiske tradisjonene, blant annet gjennom hvordan de vektla betydningen av LSD.

Tidal har satt sammen en egen spilleliste med alle sangene. Du kan høre den her.

Se nederst i saken for kåringen for psykedeliske låter.

Dette har konsekvenser for vår liste som dekker psykedeliske låter fra 1965 og ut på 1970-tallet, med enkelte låter fra nåtiden. Listen inneholder en eklektisk blanding av musikk som ofte får benevnelsene «psykedelisk» eller «acid» på seg. Det er vrient med definisjoner fordi musikkbransjen i stor grad var innhyllet i en psykedelisk drakt på den tiden, så det gjelder å skille mellom sanne og falske guder. Den naturlige kjerneperioden er 1965–1968. Strengt tatt kunne man stoppet med 1967. I 1968 avtok det raskt. Typiske indikatorer er Rolling Stones’ brå tilbakevending fra psykedelia («Her Satanic..») til r&b («Beggars Banquet»), og Beatles’ stilskifte fra «Sgt. Pepper»/»Magical Mystery Tour» i 1967, til hvitalbumet i 1968. Når vi likevel synes 1968 tilhører kjerneperioden, er det fordi en del plateselskaper ventet med å utgi ting som var innspilt i -67 til -68. Etterhvert som 60-tallet nærmet seg slutten, oppsto det stilretninger som ofte fremstilles som psykedeliske, men som likevel må sies å representere et stilbrudd. De får ofte «acid» koblet til stilen de representerer: acid prog (King Crimson m.fl.), acid spacerock (Hawkwind), acid folk (Marc Brierly), acid progjazz, etc. I USA er det naturlig også å nevne garasjerocken, men denne er strengt mindre psykedelisk. Vi ser på «klassisk psykedelia» med enkelte naturlige tillegg opp til vår tid. «Psykedelisk funk» representerer en annen tradisjon. Den er ikke knyttet til hvite, kulturelle undergrunnsmiljøer, men til svart amerikansk soultradisjon, og ligger mer i forlengelsen av Apollo-miljøet i New York, James Brown og etterhvert Motown. Den har en langt tydeligere politisk agenda enn psykedelisk musikk.

Selvsagt har klassisk psykedelia influert musikk i høy grad senere og vi har med noen eksempler. Årsakene til at psykedelisk musikk oppsto er altså narkotika, og særlig LSD. Etterhvert fikk LSD-fokuset nærmest religiøse overtoner. Hva var røttene og årsakene til fremveksten av denne kulturen? Menneskets evige hang til rus, til alternative virkelighetsoppfatninger, indianerkulturer, asiatisk påvirkning og trekk fra science fiction? Hippiekulturens arnested er den frie bohem- og havnebyen San Francisco der impulsene fra beatgenerasjonens jazz & poesi ble forvandlet til blomsterbarnas eksperimenter med dop og rock’n’roll. Denne kulturen brant sitt lys i begge ender og uten sikkerhetsnett. Altamont-konserten i desember 1969 var bakrusen og bad-trip-en etter Woodstock-festivalens panegyriske renommé.

USA har alltid vært fylt av rare folk, og de rareste endte gjerne i California og Oregon, lenger vest kom man ikke. I hele landets historie har alternative samfunn vært dannet. På 50- og 60-tallet hadde amerikansk middelklasseungdom dessuten mer penger enn ungdom i Europa. Og bedre tid. Etter Beatles og Stones invaderte Amerika ble allehånde poporkestre det hippe. Og LSD og andre droger ble mer og mer tilstede også i musikken.

Psykedelia kan åpenbart trigge både kreativitet og destruktivitet, men uavhengig av dette er musikken spennende. Pop, r&b og rock var og er et utgangspunkt, men eksponering mot fremmede kulturer og eksotiske instrumenter skulle vekke musikerne fra innlærte væremåter.

Teksten er skrevet av juryleder Thorstein Selvik med hjelp fra Beth Peerless, Tom Colbjørnsen, Petter Olsen og Øyvind Pharo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.