Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Spotifys økte sine inntekter på verdensbasis med imponerende 80 prosent i 2015. Foto: Fartein Rudjord
Spotifys økte sine inntekter på verdensbasis med imponerende 80 prosent i 2015. Foto: Fartein Rudjord les mer

Youtube

Mens Spotify raser frem i verden, er toppen i ferd med å nås i Norge

Det er trolig et luksusproblem når man ser hva den «dødsdømte» forretningsmodellen tjener i Norge i dag.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Når internasjonale medier i disse dager skriver om hvordan strømming av musikk er kommet for å bli, kan det fra Norge oppleves som et noe selvsagt poeng.

Fire av ti nordmenn hadde tilgang på strømmetjenester her allerede i 2010, som tilsier at de nordiske landene har hatt et forsprang på resten av verden i strømmeøkonomien.

Og nå kan det se ut til at man nærmer seg et metningspunkt her til lands.

Veksten fra 21,5 til 7,5 prosent

Spotify fortsetter å vokse i Norge, men veksten avtar sterkt, ifølge regnskapene til Spotify Norway.

I 2015 steg abonnements- og reklameinntektene til Spotify til 819,3 millioner kroner, opp fra 748,3 millioner kroner. Men veksten falt til 7,5 prosent, fra 21,5 prosent i forrige periode.

Til sammenligning økte Spotify sine inntekter på verdensbasis med 80 prosent i 2015.

Les også: Milliardunderskudd for Spotify

– Markedet er i alle fall modent, for å si det mildt. En avtagende vekst vil være naturlig, og så vil man se at land som ligger noen år bak oss, nå skyter full fart, sier markedsdirektør Gjermund Moastuen (41) i Universal Music.

Spotifys regnskaper viser også at mens abonnementsinntektene fortsetter å vokse, har annonseinntektene ligget omtrent stille de siste tre årene.

98,2 prosent av Spotifys salgsinntekter kommer fra abonnenter, mens knappe 1,8 prosent kommer fra reklame.

– Sier inntektsfordelingen noe om hva musikkbransjen må leve av fremover?

– Uten tvil, selv om det alltid vil kunne være en kombinasjon av flere inntektskilder. Musikkbransjen, men også underholdningsbransjen og kanskje publiseringsbransjen vil leve av abonnementsmodeller, sier Moastuen, som understreker at han uttaler seg generelt om musikkbransjen og ikke spesifikt om Spotifys tall.

Abonnementsinntektene i Norge tilsvarer i overkant av 677.000 årsabonnement på Spotify Premium.

Gitt at Spotify også har et familieabonnement og at abonnementer sies opp og tegnes i løpet av året, kan det totale antallet nordmenn som har Spotify-abonnement være noe høyere eller lavere.

DN har henvendt seg til Spotifys nordiske presseavdeling for en kommentar.

 

Der man må betale for å bruke Apple Music og Tidal, satset Spotify på at et gratisnivå med reklame gradvis skulle lokke lytterne over på betalingsnivået.

I starten gikk det trått, men så løsnet det. I de første seks månedene av 2015 fikk Spotify fem millioner betalende abonnenter, like mange som de fikk de første fem årene. Selskapet har nå over 30 millioner betalende abonnenter.

Teorien til Spotify ble møtt med en hel del motstand og skepsis fra musikkbransjen. Moastuen beskriver det som «litt gambling» da man tok sjansen på Spotifys modell.

– Veldig mange mente mye. Slik vil det alltid være. Men vi ser i dag at modellen har fungert i Norge. Og den har fungert i Norden. Og det har igjen vært med på å gjøre at Spotify og andre størmmetjenester nå er akseptert, sier han.

Les også: Musikkbransjen er rasende på Youtube, som betaler 0,8 øre per musikkvideo

Debattinnlegg fra Karpe Diem-manager Morten Andreassen: Når Adele og Taylor Swift har gått i strupen på strømme­tjenestene, er det ikke tekno­­logien de er negative til, men forretningsmodellen.

Anbefalt av DNtv: Bruker sommeren på Youtube-skole

Anbefalt av DNtv:

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.

Mest sett på DNtv nå

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør