Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Åshild Mathisen er administrerende direktør og sjefredaktør i Vårt Land. Foto: Vårt Land /Åsa Maria Mikkelsen
Åshild Mathisen er administrerende direktør og sjefredaktør i Vårt Land. Foto: Vårt Land /Åsa Maria Mikkelsen les mer

Medier

– Et utslag som oppleves dramatisk for oss

Nye lesertall gir murring blant flere aviser. Den nye vektingen av lesertall gjør at flere aviser kommer dårligere ut.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Lesertallberegningen

TNS Gallup måler hvor mange som leser ulike norske aviser, på oppdrag fra Mediebedriftenes landsforening (MBL).

Gallup strever generelt med å sikre at utvalget i spørreundersøkelser er representativt for utdanningsnivået i befolkningen.

Skjevheten har økt fordi det er vanskelig å nå lavt utdannede grupper per telefon, blant annet ungdommer og personer med innvandrerbakgrunn.

Nå har TNS Gallup og Mediebedriftene kommet til at avviket skal avhjelpes ved å vekte ned de respondentene som svarer at de har høyere utdanning i spørreundersøkelsen.

Løssalgsaviser som VG, som har lesere med lavere utdanningsnivå enn snittet, får dermed høyere lesertall enn i den gamle vektingen.

Avistitlene med de høyest utdannede lesere, som Klassekampen, Vårt Land og Morgenbladet, Aftenposten, DN og Finansavisen – har i virkeligheten like mange lesere som før, men kommer ut med færre i den nye målingen.

For at det skal være klar hva som skyldes metodeendring og hva som er underliggende vekst og fall for de enkelte avisene, publiserer TNS Gallup og Mediebedriftene tirsdag en tabell med tre tall for samtlige avistitler:

  • fjorårets tall
  • hva årets tall ville vært med samme metode
  • det nye, offisielle og vektede tallet
Vis mer
Tirsdag kl. 9 offentliggjøres nye lesertall for norske aviser.

Avismålingen er en del av TNS Gallups Forbruker & Media-undersøkelse. Hittil har undersøkelsesutvalget vært vektet for kjønn, alder og bosted.

Dette er variabler som har betydning for mediebruken. Mediebedriftene har bestemt at utvalget nå også skal vektes for utdanning. Det slår hardt ut på enkelte titler:

  • Aftenpostens er Norges største papiravis, med 473.000 lesere etter den nye beregningen. Uten at tallene er sammenlignbare, er det 74.000 færre enn for et år siden og 51.000 lavere enn i første kvartal , men dersom den gamle vektingen ville holdt stand, hadde Aftenposten hatt langt flere lesere daglig.
  • VGs lesertall er på 368.000 totalt, men ville med de gamle vektene vært på 361.000. VG er derfor en av avisene som kommer bedre ut av den nye vektingen.
  • DNs lesertall på papiravisen er over 20.000 lavere enn det ville vært med de gamle vektene.

Oppleves dramatisk

DN kjenner til at flere av disse avisene har jobbet aktivt mot en endring av vektingen.

Sjefredaktør og administrerende direktør Åshild Mathisen i Vårt Land sier omleggingen gir dramatiske utslag. Forskjellen mellom ny og gammel vektemetode er 11.000 lesere i negativ retning for den kristelige dagsavisen.

– Vi anerkjenner behovet for å korrigere en overrepresentasjon av personer med høyere utdannelse i det statistiske grunnlaget. Likevel gir dette et utslag som oppleves dramatisk for oss og de andre meningsbærende avisene, nettopp fordi vi har de høyest utdannende leserne, sier Mathisen.

Hun sier at Vårt Land nå vil være pådrivere for å finne gode metoder for å beregne best mulig lesertall. Akkurat nå er det et anbud for en undersøkelse som gjøres gjeldende fra 2018, sier Mathisen.

 – I denne undersøkelsen har vi også et ønske om at faktiske lesertall for nett skal inngå, fremfor en spørreundersøkelse.

Se tabell lenger ned i saken.

Les også: Blir Tinius-direktør

Tungt for flere aviser

Aviser, som andelsmessig har mange lesere med høyere utdanning, som Klassekampen, Morgenbladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt Land og Aftenposten vil derfor rapporteres med færre lesere fordi undersøkelsesutvalget nå korrigeres til å bestå av færre høyt utdannede.

Lesertallene som presenteres tirsdag er derfor ikke direkte sammenlignbare med gamle lesertall.

Saken fortsetter under tabellen.

Når 83 prosent

Tallene fra Mediebedriftenes landsforening viser at norske mediehus når 83 prosent av befolkningen samlet med sine publiseringsplattformer. Nettutgavene er mest populære, og når 61 prosent av befolkningen daglig. Avisene når 51 prosent av befolkningen, mens fire av ti nordmenn får med seg nyheter via mobilutgavene til avisene.

Lesertallene for papirutgaver fortsetter nedgangen, mens nettutgavene øker og mobilutgavene stabiliserer seg.

Mathisen i Vårt Land sier at avisen mister lesere også uavhengig av omleggingen av lesertall.

– Dette er alvorlig. Og det er nettopp kriseforståelsen som gjør at vi nå samler oss med fornyet kraft - både redaksjonelt, kommersielt og digitalt.  Vi skal i løpet av et år bli en avis som preger den offentlige debatten, og et digitalt merkevareunivers der leseren vil få tilbud om flere produkter. Og alt dette skal handle om at diskusjonen om religion og livssyn i offentligheten får en unik plattform i Vårt Land, sier hun..

Leder for Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi Øgrey. Foto: Javad Parsa
- Det er tøffe tider i bransjen, men tallene viser at norsk journalistikk fortsatt står sterkt. Ikke uventet fortsetter papirlesingen å falle, men vi klarer å beholde leserne digitalt gjennom satsing på godt norsk innhold, sier Randi S. Øgrey adm. dir. i MBL

Les også: Trygve Rønningen til TV 2 - Trond Kvernstrøm slutter

Følg markedet på DN Investor

Hør DNs podcast «Finansredaksjonen» om septemberskrekken: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank forklarer hvorfor aksjemarkedet gjør det så dårlig i september.

Se DNtv:

Mest sett på DNtv nå

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør