Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland mottok delrapport fra Mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås tirsdag i kulturdepartementet. Foto: Per Ståle Bugjerde
Kulturminister Linda Hofstad Helleland mottok delrapport fra Mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås tirsdag i kulturdepartementet. Foto: Per Ståle Bugjerde les mer

Mediemangfoldsutvalget

Medieutvalg advarer mot ensidig Bergen-avtale - får tommelen ned fra Stortinget

Mediemangfoldsutvalget vil åpne opp for at aktører også utenfor Bergen kan få en allmennkringkastingsavtale. Det møter motstand fra Arbeiderpartiet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Et samlet storting er tydelig på at vi ønsker å sikre Bergen som medieby. En fremtidig avtale bør sikre at hovedkontorer blir i Bergen, der vi har et sterkt mediemiljø, sier Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande.

Tirsdag leverte Knut Olav Åmås Mediemangfoldsutvalgets delutredning om kommersiell allmennkringkasting.

Les også: Foreslår skjønnhetskonkurranse for å treffe unge tv-seere

I utredningen kommer utvalget blant annet inn på spørsmålet om lokalisering av en kommersiell allmennkringkaster.

Utvalget skriver: «Etter utvalgets syn kan lokalisering også andre steder enn Bergen bidra til mediemangfoldet og tilby et alternativ til Oslo-dominansen innen riksdekkende medier. Utvalget vil peke på at et krav til lokalisering i Bergen i høy grad vil begrense søkergrunnlaget ettersom det er betydelig etableringshindre for aktører uten tung tilstedeværelse i regionen. Utvalget mener dette bør gå frem av forslaget som legges fram for Stortinget».

Utvalget peker også på at risikoen for at et krav om lokalisering på et bestemt sted trolig øker kostnadene i allmennkringkastingsoppdraget, «og i så fall må tas med i beregningen av kompensasjonen».

Det er på kollisjonskurs med innstillingen Familie- og kulturkomiteen på Stortinget ga om Regjeringens allmennkringkastingsmelding. I den står det spesifikt at Regjeringen skal «ta initiativ til å sikre fortsatt kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016».

TV 2 tar utgangspunkt i Bergen

Arbeiderpartiets Grande er ikke begeistret over forslaget, og vil ikke legge opp til en ny stor lokaliseringsdebatt i Stortinget. Han mener isteden at medieaktører med tilhørighet andre steder i landet kan få støtte på andre måter.

- For eksempel gjennom produksjonstilskuddet eller andre virkemidler. Men nå snakker vi om kommersiell allmennkringkasting, sier Grande.

TV 2-sjef Olav T. Sandnes fastholder at TV 2 kan komme til å søke på en ny utlysning med kompensasjon med hovedkontor i Bergen.

- Prinsipielt så mener vi at det er viktig, også for mediemangfoldet, å ha en kommersiell allmennkringkaster som speiler Norge fra et annet ståsted enn Oslo. TV 2 er posisjonert til å søke på en balansert avtale dersom den snarlig lyses ut. TV 2 vil da søke med hovedkontor i Bergen, skriver Sandnes i en sms til DN.

Les også: – Stemningen har vært svært intens

Ingen klare konklusjoner

Mediemangfoldsutvalget fremlegger ingen klare konklusjoner, men heller mot en løsning der staten kjøper inn allmennkringkastingsinnhold fra en eller flere aktører - tidsbegrenset til mellom tre og fem år.

Modellene som er vurdert

Utover modell A - alternativet med null støtte, er dette de tre modellene som er redegjort for i brevet fra kulturministeren til Mediemangfoldsutvalget:

  • Modell B: Offentlig kjøp av allmennkringkastingstjeneste fra én eller flere aktører
  • Modell C: Tilskuddsordning hvor ulike aktører kan søke om midler til å produsere allmennkringkastingsinnhold
  • Modell D: Kompensasjon for redaksjonelle kostnader

Det er opp til utvalget om de vil vurdere andre modeller enn de som er skissert i brevet.

Vis mer
Dette er den såkalte Modell B i utredningen som ble lagt frem tirsdag.

- Hensynet til bruksmangfold og et sterkt alternativ til NRK innen for eksempel nyheter, aktualiteter, debatt og dokumentarer, taler for at det fortsatt - i en begrenset tidsperiode - kan være rasjonelt for staten å rette virkemidler inn mot kommersiell allmennkringkasting som lineært, altså kringkastet, tv, sier Åmås.

Hvis staten går inn for offentlig innkjøp av allmennkringkasting, bør det følges av konkrete innholdskrav.

- Oppdraget bør ha konkret retning, og kreve bred nyhets- og aktualitetsdekning for forhold av samfunnsmessig betydning. Det bør være egenproduksjon av daglige nyhetssendinger, og en slik støtte kan også stimulere til innovasjon. Et krav om lokalisering kan øke kostnadene, og beregningen av kompensasjonen må følge deretter, sier Åmås om modell B.

Les også: Vil ikke gi TV 2 sugerør alene

Mest sett på DNtv nå

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør