Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Høyres stortingsrepresentant, Heidi Nordby Lunde, på sitt kontor på Stortinget.
Høyres stortingsrepresentant, Heidi Nordby Lunde, på sitt kontor på Stortinget. les mer

Kultur

Kultur og fellesskap

Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde mener reglene rundt opphavsrettigheter bør endres.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Opphavsrettigheter er selve kjernen for et livskraftig kulturliv, der skaperne av musikk, film og litteratur gis mulighet til å leve av inntektene av sine skaperverk. Eiendomsretten til eget verk, enten det er innen kultur eller i privat næringsliv skal stå sterkt. Hardt arbeid skal lønne seg, det samme skal kreativitet og nyskaping. Opphavsrettigheter skal sikre at opphavspersonen kan leve av fruktene av sitt eget arbeid, og at ikke andre kan utnytte hennes skaperkraft. Derfor er det viktig at opphavsretten sikres legitimitet og vernes om.

Det forutsetter at rettighetene er oppdaterte og oppleves rettferdige, samtidig som allmennhetens rettigheter ivaretas. Et dårlig eksempel er at fotografen som tok det første bildet av Stortinget ikke kan hevde at hans fotografi skal være det eneste fotografiet som kan brukes og kreve betaling for bruken. Alle kan ta bilder av Stortinget, og kan kreve at de skal bli kreditert eller få betalt dersom andre bruker bildet de har tatt. Det oppfattes som rimelig.

Allerede i 2013 anbefalte det regjeringsnedsatte Digiutvalget en reform av immaterielle rettigheter for at ikke gammeldagse reguleringer skulle bli hindre for digital verdiskaping. De tok til orde for å utforme nytt regelverk for å tillate nye bruksformer, og mente også at vernetiden for rettigheter måtte oppdateres. Dette for at disse ikke skulle skape utilsiktede hindre for ny verdiskaping.

En ting er at dette arbeidet bør følges bedre opp. En annen ting er at vi burde også tenke nytt rundt rettigheter knytta til produksjon som allerede er betalt for av fellesskapet. I årevis har vi hatt en debatt om at offentlige data burde frigis og brukes av personer, organisasjoner og næringsliv for å skape nye produkter og tjenester. Eksempelvis kunne Google Maps aldri blitt skapt i Norge, da Statens Kartverk eier alle kartdata og skal ha penger for å gi ut det som allerede har blitt betalt for av skattebetalerne. Hvorfor skulle ikke Turistforeningen få bruke dataene til å lage en app for spennende turer i skog og mark uten å betale en gang til for det skattebetalerne allerede har betalt for?

I Norge er store deler av kulturlivet finansiert av det offentlige. Da er det legitimt å stille spørsmål ved om det er rimelig å kreve betaling mer enn en gang for det som allerede er betalt for av fellesskapet. Vi burde ha samme debatt som rundt offentlige data om hvorvidt musikk, film og litteratur som er finansiert av det offentlige burde gis tilbake til fellesskapet for fri bruk etter en tid.

Det ville bety at alle, også andre kunstnere og kulturarbeidere, får tilgang til materiale som de kan bygge videre på uten å betale dobbelt for muligheten. For eksempel kan amatørfilmskapere bruke musikk under creative commons uten å måtte betale store summer til rettighetshaver eller være redd for at de bryter åndsverksloven.

For å gi kulturarbeidere mulighet til å bygge kapital og leve av sin kreativitet kan vi gi dem rettigheter til det de har produsert i en begrensa periode. Deretter bør det de har skapt, enten det er bøker, filmer eller musikk, tilfalle offentligheten etter creative commons-prinsippet om kreditering, deling og videre bearbeidelse. Om materialet brukes i kommersiell sammenheng, så skal det betales for på samme måte som i dag, men inntektene gå til staten som igjen fordeler dette. I samme gate bør NRKs innhold frigis etter de samme Creative Commons-lisenser.

Dette er en del av en større, internasjonal debatt om rettigheter, klareringsordninger og muligheter for bruk og gjenbruk av materiale over landegrensene. Dagens reguleringer av immatrielle rettigheter fungerer som barrierer mot nyskaping på tvers av kulturliv, næringsliv og over landegrenser. Digiutvalget tok til ordet for en gjennomgående reform rundt immatrielle rettigheter, men var egentlig ganske forsiktige. Man krysser ikke en avgrunn i små steg, men i et større. Vi trenger ikke ta det steget helt enda, men å starte debatten er en god begynnelse.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om vekstoppskriften: Dette kjennetegner gründerne som får til supervekst, slik går det med gasellene og dette må du gjøres for å lykkes. Gaselle-forsker Jarle Bastesen gir blant annet råd om hvordan man skal unngå gasellefellene.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!

Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.

Anbefalt av DNtv:

 

Mest sett på DNtv nå

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør