Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har med tre julegaver til Stortinget fredag. Foto: Javad Parsa
Kulturminister Linda Hofstad Helleland har med tre julegaver til Stortinget fredag. Foto: Javad Parsa les mer

Medier

NRK-lisensen forsvinner

Kulturminister Linda Hofstad Helleland legger frem tre stortingsmeldinger rett før juleferien. I den første skroter hun NRK-lisensen, uten å bestemme seg for hva den skal erstattes med.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

- Jeg tror 2018 blir siste året en lisenskontrollør kan dukke opp på døren din, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Torsdag presenterte hun stortingsmeldingen om fremtidig finansiering av NRK, og meldingen om kommersiell allmennkringkasting. Denne er et foreløpig svar på TV 2s kamp for statsstøtte

Fredag følger hun på med melding om statens pengespillpolitikk.

De to tv-meldingene henger delvis sammen. Disse kan – hvis Stortinget vil – resultere i at kringkastingsavgiften omgjøres til en medieavgift.

Denne kan i fremtiden bli innkrevet fra hver husstand og komme både NRK og TV 2, eller andre medieselskaper til gode.

I dag betaler alle som kjøper og eier et tv-apparat kringkastingsavgift, såkalt lisens, som går til å finansiere NRK. NRK mottar i år over fem milliarder kroner fra lisensbetalerne.

Hvis avgiften i stedet legges på alle husstandene, vil antallet som betaler øke i forhold til dagens lisensbetalere. 

Årsaken er at en del husstander i dag «sniker seg unna» eller ser tv på mobil, nettbrett eller laptop og dermed ikke plikter å være med på å finansiere NRK.

De to regjeringspartiene Høyre og Frp er i mindretall, og dessuten langt fra samkjørt i mediepolitikken. Dermed er det ikke slik at det regjeringen foreslår blir det endelige resultatet.

To tv-meldinger

Dette er blant forslagene regjeringen vil peke på i tv-meldingene:

  • Kommersiell allmennkringkasting: TV 2 har i dag status som kommersiell allmennkringkaster, og en avtale med staten om å levere egenproduserte nyheter og ha hovedkontor i Bergen. 

Denne utløper ved nyttår. TV 2-sjef Olav T. Sandnes har krevet at staten kompenserer TV 2 for merkostnadene ved å drive allmennkringkasting fra Bergen. 

 En av løsningene Helleland legger frem, er at det utlyses en kompensasjonsordning for kommersiell allmennkringkasting, med en ramme under 15 millioner euro (cirka 135 millioner kroner). En slik ordning kommer under grensen for notifikasjon til ESA (Efta-landenes overvåkingsorgan).

Utlysning vil skje i form av en skjønnhetskonkurranse blant mediehusene der vinneren vil kåres på bakgrunn av hvem som leverer best søknad med tanke på innhold for barn, unge, norskprodusert innhold og nyheter.

Regjeringen vil gå inn for en avtaleperiode på fem år. Tidligere perioder har vært ti, syv og tre år.

– Det er viktig for mediemangfoldet å legge til rette for at Norge har flere allmennkringkastere for fjernsyn. Argumentene er både demokratiske og kulturpolitiske. Derfor vil vi lyse ut en avtale med kompensasjon, sier Linda Hofstad Helleland. 

Mer til NRK

  • Finansiering av NRK: Departementet arbeider videre med en modell for å finansiere NRK gjennom en øremerket medieavgift som erstatter dagens lisens. Denne avgiften vil ikke være knyttet til et bestemt apparat slik dagens lisens er.

En husstandsavgift vil kunne gi flere hundre millioner kroner mer i inntekter enn dagens kringkastingsavgift, ifølge Rimmereid-utvalget.

Ordningen krever imidlertid et bredt forlik på Stortinget og kan trolig tidligst være på plass i 2019.

En medieavgift kan enten kreves inn som en husstandsavgift, eller en øremerket skatt etter finsk modell, eller øremerket skatt per person, med fritak under en viss inntekt.

Når modellene er utredet vil de bli vurdert opp mot en ordning med ordinær finansiering over statsbudsjettet, bekrefter Kulturdepartementet.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er opptatt av å sikre NRKs uavhengighet. Foto: Adrian Nielsen

– Når regjeringen legger frem sin anbefaling for fremtidig finansiering av NRK vil vi legge vekt på lave administrasjonskostnader, lite byråkrati, stabil finansiering, uavhengighet for NRK og at ordningen ikke har urimelige fordelingsmessige utslag, sier Linda Hofstad Helleland.

Dette er viktig for NRK

– Jeg venter på hva som kommer i meldingen. Vi har sagt at det er tre-fire hovedhensyn som er viktig ved en ny finansieringsform, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Han viser blant annet til at det er viktig for NRK å sikre institusjonens uavhengighet, noe han mener skjer bedre med en direkteavgift fra publikum slik som i dag.

Avgiften må også være rettferdig fordelt, slik at den får legitimitet i befolkningen og ingen føler at andre slipper billig unna. 

For NRK er det også viktig å komme videre fra dagens avgift knyttet til tv-apparater, som ikke er teknologisk bærekraftig når folk ser stadig mer tv på mindre skjermer og uavhengig av NRKs sendeskjema. 

Ønsker «mediefinansiering»

Høyres mediepolitiske talsperson, Kårstein Eidem Løvaas, håper NRK og kommersiell allmennkringkasting blir sett i sammenheng.

– Litt av utfordringen, og noen av de historiske feilene med norsk mediestøttepolitikk, er at man har hatt veldig rigide ordninger knyttet til en konkret medieplattform eller et konkret medium, mener Løvaas.

– Høyre og jeg håper meldingen om fremtidig finansiering av NRK omtaler dette som mediefinansiering. Det bør være rom for å innlemme andre støttetiltak i fremtiden, og derfor bør ikke finansieringsordningen utelukkende være bundet til NRK. 

Løvaas håper man nå kan komme frem til litt mer fleksible ordninger – som opererer mer uavhengig av plattform og type medium i en tid da både papiraviser og lineær-tv er i sterk endring mens nye medieformer som strømme-tv kommer inn.

– Vil disse meldingene skape julefred i TV 2?

– Jeg har hele tiden vært veldig opptatt av at dette skal kalles kommersiell allmennkringkasting, ordninger som er søkbar for alle. TV 2 har vel snakket om ulike summer – 200–400 millioner kroner. Det viktigste er at en ordning har en viss varighet og et kompensasjonselement som gjør den attraktiv å søke på, sier Løvaas.

Dersom det blir en ordning med inntil 15 millioner euro i statsstøtte til kommersiell allmennkringkasting vil det være positivt, mener Løvaas.

Arild Grande (Ap) mener kulturministeren må levere eller abdisere. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– En klar fordel med å holde seg under denne grensen er at man kan gjennomføre prosessen raskere. Formalkravene er de samme men fordelen er at man slipper en tidkrevende notifikasjonsprosess. Slik vi har oppfattet budskapet fra mediene er dette noe som haster, sier Kårstein Eidem Løvaas.

«Må levere eller abdisere»

Mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Grande, stiller krav til kulturministeren.

– Statsråden må levere eller abdisere. Hun har så langt ikke fremmet et eneste initiativ for å bidra til at norske medier kan styrkes i den omstillingen de nå gjennomgår, sier Grande.

Han understreker at finansiering er viktig, ikke bare for NRK og en eventuell allmennkringkaster, men for hele mediebransjen i Norge.

Grande mener derfor det er viktig å få saken på Stortingets bord, og sier samtidig at han håper på stortingsvedtak før sommeren 2017, slik at saken ikke utsettes inn i den neste stortingsperioden.

TV 2: «Ingen kommentar»

– Dersom det kommer gode forslag fra Regjeringen, lover vi å kvittere ut veldig raskt. Skulle det vise seg at statsråden ikke sørger for at regjeringen er enig, for eksempel om finansiering av NRK, må vi vurdere hva vi foretar oss, sier Grande.

– Vi ønsker ikke å kommentere saken før meldingen er kommet, sier kommunikasjonsdirektør Jan-Petter Dahl i TV 2.

Mest sett på DNtv nå

Etterbørs Medier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå