– Der har jeg en Kindle. Og en mobil uten simkort som jeg bruker som vekkerklokke. Og akkurat nå har jeg også en papirutgave av Anne Holts siste.
– Er din Kindle full av uleste bøker, eller er du god til å røkte?
– Jeg er god til å røkte. Når jeg er i ferd med å nå slutten av en bok, laster jeg ned en ny.
– Er det noen type bøker som passer best digitalt, mens andre passer best på papir?
– Jeg underviser ved Høgskolen i Gjøvik, og pensum har jeg mest på papir. Det gjelder også gaver jeg får. Av det jeg kjøper selv, er 99 prosent digitalt.
– Nattbordet har aldri fått dreisen på å gi vekk digitale bøker. Amazon har til og med en «låne vekk til venner»-funksjon som er litt som den avskyelige snømann. Det finnes rapporter, men ingen har hatt nærkontakt med fenomenet.
– Nei, jeg har heller ikke operert med gavekort på Amazon og slikt. Men det var en stund jeg prøvde å pushe eboklesere og hadde flere typer. Så da lånte jeg vekk dem. Men jeg sliter med å få kona og barna med på dette. Kona har vel bare lest et par bøker på lesebrett.
– De lar seg ikke overbevise!
– Nei. Så bokhyllen vokser stadig.
– Ser du noe system på din egen lesing?
– Det blir veldig mye norsk krim. Det blir også noe amerikansk, Harlan Coben og han med Alan Banks ... Peter Robinson liker jeg godt. Og av og til leser jeg også noe klassisk, som Agatha Christie. Jeg må si jeg synes det er mye bra norsk krim, men av og til sitter terningene litt løst.
– Kommer du på noen ukjente krimperler? Noen som bør trekkes frem i lyset?
– Det er mange smarte folk der ute som vet mer om dette enn meg, så jeg føler meg egentlig ikke kallet. Men Jørgen Gunneruds «Syv dager i september» var bra, parallelle saker som utspiller seg under krigen. Og dette er ikke krim, men Roy Jacobsens bøker fra Helgelandskysten, der kjenner jeg igjen mye.
– Viktig bok?

Geir E. Engen