Følges samme mønster som i andre land, vil to nye steder få sin ekstremlavpris-butikk hver torsdag framover.

Etter et vellykket hemmelighetskremmeri som har skapt en markedsføringseffekt verd 50-70 millioner kroner, åpner den tyske dagligvaregiganten Lidl de første butikkene i Norge torsdag morgen.

Det er grunn til å tro at både konkurrerende dagligvarekjeder, faghandlere og svenske kjøpmenn som lever godt av grensehandelen føler en viss uro. Men forbrukerne har trolig all grunn til å glede seg.

– I hvert fall forbrukere som er mer opptatt av pris enn av service og hvilket merke tomatsuppa eller brusflaska har, sier redaktør Georg Mathisen i Handelsbladet FK til NTB.

Hemmelig
Det meste rundt Lidls etablering i Norge er holdt hemmelig. På den måten er markedsføringseffekten blitt optimal. Eksperter har overfor TV 2 Nettavisen anslått effekten til å ligge et sted mellom 50 og 70 millioner kroner.

Men etter hvert som åpningsdagen nærmer seg, ser de som følger dagligvarebransjen nøye at mønsteret fra andre land gjentar seg.

Omtrent på datoen ett år før de første butikkene åpner i Norge gikk startskuddet for de ti første Lidl-forretningene i Sverige. Deretter ble det åpnet to nye hver torsdag.

– Derfor er det grunn til å anta at vi innen jul vil ha rundt 30 Lidl-forretninger i Norge, sier Mathisen.

Forhåndsvisning
Dagen før dagen er ordførerne i Askim, Florø, Kristiansand, Larvik, Lier, Nordfjordeid, Os, Sarpsborg, Stord og Ålesund invitert til forhåndsvisning i butikkene.

Da vil de få se forretninger som skiller seg en del ut fra hva norske forbrukere er vant til. Ved rullebåndene er det ikke plass til å putte varene i poser. Det høye tempoet og effektiviteten Lidl ønsker medfører at kundene skal putte varene tilbake i handlevogna for så å legge dem i poser et annet sted enn ved kassene.

Smalt
Vareutvalget er forholdsvis smalt, rundt 1.200 næringsmiddelprodukter og merkevarer som til dels er ukjente for norske forbrukere. Det meste av ferskvarene må Lidl imidlertid skaffe seg i Norge på grunn av norske tollmurer. Og på en forhåndsvisning for Forbrukerrapporten sist uke ble det talt overraskende mange norske produkter, rundt 30 prosent av sortimentet.

Såkalte non-foodprodukter blir ofte brukt som lokkevarer, slik som billige datamaskiner, dvd-spillere, verktøy, kjøkkenutstyr og lignende.

Tempo
Effektivitet og tempo står i høysetet. Det har blant annet ført til rapporter om Lidl-ansatte i Tsjekkia og Polen som fikk restriksjoner på antall daglige toalettbesøk, og hvor menstruerende kvinner måtte gå med hårbånd for å signalisere at de hadde behov for å gå oftere på toalettet.



–(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.