I fem måneder fikk de holde på, heismontørene. Mandag var det stopp. På tross av at helsedirektøren mente liv og helse ikke var i fare, grep arbeidsminister Dagfinn Høybråten (KrF) inn.
– Utslagsgivende for regjeringen er at Statens bygningstekniske etat rapporterer om en uavklart og alvorlig sikkerhetssituasjon som kan gi alvorlige konsekvenser, sa Høybråten.
– Helt forkastelig! Jeg har sjelden sett et så tynt grunnlag for å gripe inn, freste LO-leder Gerd-Liv Valla i DN.
Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke, som har doktorgrad på norske lønnsoppgjør, mener Valla ikke «kan ha sett mye».
– Her nærmer man seg et farebegrep og det er lov å være i forkant for å hindre alvorlige ulykker. Jeg har sett mye verre, sier Stokke.
Tvungen lønnsnevnd innebærer streikestans og at Rikslønnsnemnda, som utpekes av regjeringen, avgjør tariffstriden. Det finnes ingen lov som sier når myndighetene kan gripe inn. Regjeringen må i hvert enkelt tilfelle fremme et lovforslag om lønnsnevnd.
Siden begynnelsen av 1950-tallet er rundt 100 streiker blitt stoppet på denne måten. Men det er først de to siste tiårene dette er blitt omstridt.
FNs arbeidslivsorganisasjon ILO har flere ganger gitt fagforbund medhold i at bruk av lønnsnevnd har vært i strid med ILO-konvensjoner om organisasjonsfrihet, som Norge har undertegnet. Også overvåkerne av den europeiske sosialpakt har kritisert Norge.
Ifølge ILOs organer er inngrep i streikeretten bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når streiken lammer «essential services», slik at liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare. Videre kan visse typer offentlige tjenestemenn fratas streikeretten.
Begrunnelsen for lønnsnevnd i Norge har ofte gått ut over dette. Ikke minst gjelder dette oljesektoren og Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), som 12 ganger siden 80-tallet er blitt stoppet. Lønnsnevnd har vært brukt som et politisk tiltak. I Rikslønnsnemnda har arbeidstagerne mikroskopiske muligheter.
«Inngrep med tvungen lønnsnemnd kan hindre utbrytergrupper fra å forfølge kortsiktige særinteresser på tvers av inntektspolitiske målsetninger som det er bred oppslutning om», som det heter i rapporten fra Stabel-utvalget, som i 2000 vurderte forhandlingssystemet.
Og folkeretten er heller ikke entydig. For få år siden avviste den europeiske menneskerettighetsdomstolen en klage fra OFS, som mente store økonomiske tap ikke holdt som begrunnelse.
Men selv de ivrigste forsvarere av lønnsnevnd ser uheldige sider. Arbeidsgiverne kan presse frem streikestans, for eksempel ved å varsle full lockout. Hyppig bruk av lønnsnevnd øker også samtidig streikefaren:
«Streikevåpenet er i utgangspunktet et alvorlig virkemiddel, men når redningen kommer i form av forslag om tvungen lønnsnemnd etter kort tid, svekkes alvoret. Da er det ingen risiko i å koste på seg en liten demonstrasjonsstreik for å markere sin misnøye og vinne sympati for sine krav,» skriver Stabel-utvalget.
Utvalget, hvor alle de store organisasjonene var med, drøftet om det burde lovfestes kriterier for når lønnsnevnd kan brukes: «liv, helse eller personlig sikkerhet eller den nasjonale sikkerhet». Utvalget avviste dette, blant annet fordi en slik bestemmelse kunne hindre inngripen i konflikter med «store økonomiske skadevirkninger» eller som er «ødeleggende for det inntektspolitiske samarbeidet».
Utvalget mente likevel det var nødvendig å redusere bruken av lønnsnevnd. Torgeir Stokke mener dette er blitt fulgt opp.
– Myndighetene er mer tilbakeholdne og det tar lengre tid før det gripes inn. De tyner mer, sier Stokke.
Jusprofessor Henning Jakhelln sier regjeringen uansett har vide fullmakter:
– Hvis man som norsk arbeidstager skal være helt sikker på ikke å bli møtt med tvungen lønnsnevnd, må man trolig streike på Den Norske Turistforenings hytter utenfor turistsesongen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.