Nok en gang er det kampen for et inkluderende arbeidsliv som skal vinnes. Ved nyttår går avtalen om inkluderende arbeidsliv ut, og nå skal regjeringen sette seg ned sammen med arbeidsgiverne og arbeidstagerorganisasjonene for å få på plass en ny avtale.
Utgiftene til Folketrygden ventes å øke med formidable 30 milliarder kroner neste år. Det er den enkeltposten på Statsbudsjettets utgiftssside som vokser mest. Noe av økningen er ønsket og skyldes at flere går av med alderspensjon og i tillegg har krav på høyere pensjon enn det tidligere pensjonister har hatt.
Men mye av den galopperende utviklingen kan føres direkte tilbake til sykeligheten hos det norske folk.
Et sykt folk
- Sykeligheten øker med syv prosent i år, sier Stoltenberg som mener at det viktigste tiltaket for å få ned utgiftene til Folketrygden er å redusere veksten i sykefraværet og spesielt langtidssykefraværet. Han ønsker også å hindre at sosialhjelpsmottagere går over på uføretrygd fordi de ikke er kvalifisert til arbeid.
Stoltenberg har derfor tre forskjellige tiltak han mener vil slå positivt ut på sikt.
Det første er å få sosialklienter over på såkalte kvalifiseringsprogram. Ved å undertegne en avtale kan mottagerne få høyere ytelser. Ved å inngå en kontrakt med sosialkontoret om for eksempel å møte på norskkurs eller arbeidsmarkedstiltak, kan sosialhjelpen økes til to ganger folketrygdens grunnbeløp.
- Lykkes vi med dette fører det til at færre blir uføre, sier Stoltenberg når han møter pressen etter et møte i kontaktutvalget for partene i arbeidslivet tirsdag ettermiddag.
Hindre utestenging
Et annet tiltak regjeringen satser på er å tilby bedrifter lønnstilskudd for å ansette folk som ikke alltid kan yte maksimalt.
- Det er noen som aldri blir 100 prosent effektive 100 prosent av tiden, sier Stolteberg for å forklare hvem tilskuddet er ment å plukke opp.
Statsministerens siste gullegg er gi bedre mulighet for at uføretrygdede kan få prøvd seg i arbeidslivet på nytt, uten å risikere og miste retten til trygd. Hvis man går tilbake til arbeidslivet får man en ti års angrefrist. Det betyr at man kan være i arbeidslivet i mange år uten å miste retten til uføretrygd.
Oljedopet statsbudsjett
Igår fikk regjeringen kritikk fra mange hold for å bruke alt for mye oljepenger i neste års statsbudsjett. Handlingsreglen som tilsier at man kun skal bruke fire prosent er så godt som suspendert. Stoltenberg medgir at det er en viss kobling mellom handlingsregelen og Folketrygden.
- Det vil være vesentlig enklere å komme tilbake til handlingsregelen om vi lykkes med å få ned sykefraværet, sier statsministeren.
Hverken NHO, LO eller regjeringen vil diktere løsninger for hva en forlenget avtale om inkluderende arbeidsliv må inneholde før de setter seg ved forhandlingsbordet. Men statministeren gjør det klart at han i utgangspunktet ikke tror kutt i ytelser er den rette veien å gå.
- Vi skal ikke legge frem noen konklusjoner nå. Men vi gikk til valg på at alle skal med, minner Stoltenberg om.
