Finansdepartementet har reglene om offentlige
skattelister til vurdering, da det har vist seg at skattelist-ene benyttes av kriminelle. Andre vektige hensyn taler også mot offentliggjøringen.
Utgangspunktet i ligningsforvaltningen er at ligningsmyndighetene har taushetsplikt om skattyterens forhold. Et vidtgående unntak er offentliggjøringen av skattelistene. En historisk begrunnelse for skattelistene var at kommunene sparte penger ved å slippe å sende melding til hver enkelt skattyter. Dette hensynet er åpenbart ikke relevant lenger.
En annen begrunnelse har vært at medborgere skal ha mulighet til å kontrollere andres inntekts- og formuesforhold, samt at offentliggjøringen også satte ligningsmyndighetene under kontroll. Før selvangivelsens tid, da inntekten for gårdeiere ble fastsatt ved at ligningsmenn oppsøkte gårdene for skjønnsmessig å fastsette verdien av gård, grunn og besetning, sendte under tiden bonden noen av dyrene til skogs for at ligningsfunksjonæren ikke skulle ta disse med i inntektsgrunnlaget. I slike tilfeller kunne naboer ved å lese skattelisten gjøre skjønnsmennene oppmerksom på at naboen hadde «svin på skogen».
Videre kunne naboer kontrollere om ligningsmyndighetene misbrukte sin skjønnsadgang til å forskjellsbehandle like gårder.
I dag fremskaffes grunnlaget for ligningen ved et tett samspill mellom
- skattyter - vidtgående, straffesanksjonert opplysningsplikt
- tredjemenn - kontrolloppgaver
- skattekontoret - adgang til bokettersyn, kopiering av dataserver.
Både skattyter og skatteetaten har dessuten klageadgang, og skatteetaten har endrings-adgang, slik at hensynet til den individuelle kontroll er ivaretatt ved andre virkemidler.
Dagens sammensatte skattesystem med ulike inntektsbegrep og ulike fradragsposter, viser dessuten at det ikke er lett å bruke de nakne opplysningene i skattelistene til å avdekke eventuell skattesvik. En revisor som har en omsetning på 100 kroner og som tar alt ut til personlig forbruk, vil i skattelistene bli oppført med helt ulike tall beroende på hvilken måte hun har organisert sin virksomhet på:
- Er revisoren selvstendig næringsdrivende, vil hun i skattelistene bli oppført med 100 kroner i inntekt og inntil 51 prosent i skatt (jf. «foretaks-modellen»).
- Driver hun via aksjeselskap, vil skattelistene vise en maksinntekt hos revisoren på 72 kroner og 28 prosent i skattesats (jf. «aksjonærmodellen»), selv om den reelle økonomiske beskatningen av selskapet og aksjonær er inntil 48,16 prosent av en inntekt NOK 100 kroner.
- Driver hun via deltagerlignet selskap, vil revisoren står oppført med inntil kroner 172 (sic!) i inntekt og 28 prosent skatt (jf. «deltagermodellen»), selv om omsetningen kun er 100 kroner, og den reelle skattesatsen er inntil 48,16 prosent.
Listene vil i således mange tilfeller være mer villedende enn veiledende.
En tredje begrunnelse for offentliggjøring har vært behovet for diskusjon rundt skatt, skattenivå og rettferdig fordeling av skattebyrder. Honnørord som ytringsfrihet og demokrati har blitt påberopt. Den viktige debatten om fordeling av skattebyrder kan imidlertid like gjerne gjøres med anonymiserte tall. Dersom offentliggjøringen anonymiseres, kan mange flere opplysninger fra ligningen om nullskattytere, fattige, rike bli tilgjengelig, slik at bildet av den totale beskatningen blir mer fullstendig, og skattedebatten kan derved føres på et høyere nivå.
Pressens bruk av skattelistene til underholdning og grafsing gjør at det i mange tilfeller blir hult å påberope seg ytringsfrihet og behov for kritisk debatt - «Dette er Fredrikstads fattigste gate», «De 10 rikeste kjendis-ene», «De 10 fattigste kjendis-ene». Ingen annen sak enn
skattelistene er til enhver tid tilgjengelig på førstesiden til nettavisene, og stadig øker anvendelsesområdet med mulighet til direkte Facebook-linker, sms-tjenester og annet.
Undersøkelser viser at det er naboer, familiemedlemmer og kollegaer som hyppigst blir søkt opp. Skattelistene bidrar således til et materialistisk kikkersamfunn, med innslag av gapestokkelementer. Barn blir opptatt av hva mor og far tjener i forhold til de andre foreldre i klassen. Er det en samfunnstrend man ønsker å bidra til?
Den særnorske offentliggjør-ing av skattelister på Internett, gjør at opplysninger om norske borgere er tilgjengelige over hele verden, og til enhver tid. Den europeiske menneskerettskonvensjon verner den enkeltes rett til privatliv. Etter Advokatforeningens oppfatning dekker dagens offentliggjøring neppe et «tungtveiende samfunnsbehov» eller fremstår som «proporsjonalt» i forhold til det målet som søkes oppnådd.
Viktige personvernshensyn tilsier derfor lovendring!
Bettina Banoun er advokat, dr. juris og leder av Advokatforeningens skattelovutvalg.
