Yaras afrikanske arroganse

Yara handlet fosfat ulovlig fra Vest-Sahara, og deler ut pris til en person som er kjent for massive brudd på menneskerettighetene. Storeier Børge Brende sier ingenting.

Ole-Morten Fadnes

Publisert: 29.07.2005 - 10:19 Oppdatert: 29.07.2005 - 14:12

Tidligere i år ble det ropt på etikk-kurs ved BI, etter at studierektor Aage Sending hevdet at store deler av studentmassen var kunnskapsløs og at studentene jukset.

Skulle det komme et slikt kurs, burde kanskje gjødselsselskapet Yara satse på litt voksenopplæring.

For noen uker siden kunne vi i dn.no avsløre at Yara over flere år hadde kjøpt fosfat fra de Marokko-okkuperte områdene i Vest-Sahara.

Utenriksdepartementet har så tidlig som for to år siden anbefalt norske selskaper å holde seg borte fra Vest-Sahara, siden Norge i likhet med FN ikke godkjenner Marokkos annektering av området.

Yara handlet likevel fosfat fra gruvene i det okkuperte området.

Yara krøp til slutt til korset og avsluttet import av fosfat fra Vest-Sahara, selv om selskapet utrolig nok ikke utelukker at det vil ta opp igjen handelen.

Staten ved Nærings- og handelsminister Børge Brende er største eier i Yara, med en aksjepost på 36,2 prosent.

Brende sa ingenting i sakens forbindelse, men fikk en informasjonsarbeider til å heve pekefingeren mot konsernsjef Thorleif Enger & co.

Nå har Yara tildelt statsminister Meles Zenawi i Etiopia en pris på 200.000 dollar for å ha doblet jordbruksproduksjonen i landet på ti år.

At Zenawi fortsatt ikke har offentliggjort resultatet av valget i mai betyr tydeligvis ikke noe for Yara i denne sammenhengen. Heller ikke at 4.000-5.000 politiske motstandere ble fengslet i juni, eller at 40 mennesker ble skutt ned av myndighetene i hovedstaden for en måned siden.

Yara har gjennom disse to sakene vist at selskapet tenker stort sett bare med lommeboken, selv om selskapet avviser at prisen til Zenawi er en forretningsmessig posisjonering.

Åslaug Haga vil nå, ifølge Dagens Næringsliv, stille spørsmål om saken i Stortinget, og det er et berettiget spørsmål.

Normalt mener vi selskaper med statlig eierskap skal ha stor handlefrihet til å drive sin virksomhet på linje med privateide konkurrenter.

Men når selskapets ledelse i to saker viser et slikt utilstrekkelig etisk skjønn, er det på tide at staten, i rollen som største eier, sier noen ord om eierstyring og selskapsledelse.

Eller hva, Børge Brende?

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut
Annonser fra ADA www.ada.no