Utenriksministeren satte et klart mål for den nordnorske framtida: Norge skal være den nyskapende og ledende kunnskapsnasjonen i Nordområdene. Verktøyet er en langsiktig satsing på forskning og utvikling.
Det var et fullsatt auditorium i den nye teorifagbygget som lyttet på Støre. I talen lanserte utenriksministeren prosjektet Barents 2020 som har som mål å skaffe nye russiske og vestlige partnere til norskledede utviklingsprosjekter i Nordområdene.
Samarbeidsprosjekt
– Barents 2020 skal få i gang samarbeidsprosjekter – under norsk ledelse – som kan engasjere både Russland og vestlige land, sa Støre.
Han peker ut to sentrale områder i satsingen: Å utvikle petroleumsteknologi for nordlige områder, og å skaffe fram bedre kunnskap om hvordan man takler miljøutfordringene og utfordringene i ressursforvaltningen.
Vinn-vinn
– Barents 2020 kan også bli en arena for nærmere samarbeid med russerne om energiutviklingen i nord. Det gjelder ikke minst å få brukt norske erfaringer og norsk teknologi på russisk sokkel. Klarer vi å komme med i utviklingen på russisk side, kan det forlenge norsk oljealder med flere tiår. Dette er et vinn-vinn scenario, sa Støre.
– Det var godt å høre Støre i kveld. Retningen for Nordområdene er lagt. Nå viser han at det blir lagt trykk i politikken, sier fylkesordfører i Troms Ronald Rindestu til NTB.
Må levere tilbake
Både Rindestu og fylkesrådsleder Geir Knutson i Nordland understreker at regjeringen kommer med en utfordring som Nord-Norge må svare på.
– Nå må kunnskapsmiljøene i nord levere varene i form av å bidra til prosessene utenriksministeren skisserer opp, sier universitetsrektor Jarle Aarbakke etter å ha hørt det kan karakteriserer som en «perspektivrik og tydelig» tale.
Johan Petter Barlindhaug som ledet Bondevik-regjeringens distriktskommisjon leser signaler om at den norske petroleumsaktiviteten i Barentshavet blir trappet opp under denne regjeringen.
Styrket forhold
I talen gjentok han målet om å gjøre Barentshavet til «et samarbeidets hav» og understreker viktigheten av å bygge sterkere kunnskapsmiljøer i Nord-Norge. I den bredt anlagte talen pekte han ut Kystvakten som hovedredskap i fiskeriforvaltningen. Støre mener «Elektron»-saken ikke har vært belastende, men tvert om styrket det norsk-russiske forholdet.
På trygg grunn
I et lengre resonnement rundt Norges suverenitet på Svalbard og i den omstridte vernesonen, slår utenriksministeren fast at Norge «står på folkerettslig trygg grunn». Han signaliserer at Norge støtter opp om Den internasjonale domstol i Haag, men ser ingen grunn til Norge å føre spørsmål knyttet til havområdene rundt Svalbard inn for domstolen.
– Vi er trygge på vår sak. Vi har imidlertid registrert at enkelte andre har reist muligheten for å gjøre det. En slik rettslig prøving tar vi med stor ro, sa Støre. (©NTB)
