Lite gjenstår, men et endelig gjennombrudd er lite sannsynlig.
Forhandlingene skjer i Moskva mandag og tirsdag. De ledes fra norsk side av ekspedisjonssjef Rolf Einar Fife som er leder for UDs rettsavdeling. Med seg har han en delegasjon på et titall forhandlere fra Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Neppe avtaletekst
Partene skal møtes hele mandag, men har også satt av tid tirsdag til å fortsette drøftingene. Etter det NTB har grunn til å tro, vil det ikke bli drøftet noen endelig løsning denne gangen. Det er mer et spørsmål om å kjenne på hverandres posisjoner etter et langt opphold.
Muligheten for store forekomster av olje og gass i de store omstridte områdene er stadig oftere nevnt som et viktig bakteppe for at Norge og Russland etter mer enn 30 år skal komme til enighet om en grenselinje i Barentshavet.
Russiske seismiske undersøkelser i området på slutten av 80-tallet er nytolket og har gitt grunnlag for antydninger om svært interessante strukturer, blant annet skal Fedijin-strukturen være like lovende som verdens antatt største gassfelt – Stockman – som ligger i russisk sone i Barentshavet.
Nei til utforskning
Både russiske oljeselskap og russiske myndigheter har fremmet ønske om å uforske ressursene først, for så å bli enige om grenselinjen. Blant annet fikk Statoil konkrete henvendelser om å gå inn i området sammen med russiske selskaper.
Statoil sa nei, og fulgte dermed den norske offisielle linjen om først å bli enige om grensen for så å utforske ressursene. Området det strides om, utgjør om lag halvparten av fastlands-Norge.
Stillstand
De første forhandlingene om en endelig grenselinje ble innledet i 1974. Lenge var det stillstand. Ikke før på slutten av 80-tallet kom de første meldingene om bevegelse.
Statsminister Gro Harlem Brundtland ble i 1988 enig med Sovjetunionens statsminister Nikolaj Rysjkov om at det skal trekkes en grenselinje mellom den norsk-ønskede midtlinjen og sektorlinjen. Forhandlingene fortsatte, men stanset opp da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991.
Strategiske partnere
Fem år senere ble spørsmålet om et petroleumssamarbeid mellom Norge og Russland knyttet opp til grenselinjeforhandlingene. Det skjedde under Boris Jeltsins besøk i Oslo. I sommer var daværende statsminister Kjell Magne Bondevik på besøk hos president Vladimir Putin i Moskva. Utfallet ble en enighet om at Norge og Russland står foran «et strategisk partnerskap på petroleumsområdet».
Lite skiller
Få uker etterpå, i begynnelsen av september, uttalte den russiske ressursministeren Jurij Tretnev at han tror på en endelig avtale mellom Norge og Russland innen seks måneder.
– Du trenger ikke å være rakettvitenskapsmann for se at det er lite som skiller Norge og Russland i delelinjeforhandlingene, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da han møtte sin russiske kollega Sergej Lavrov til samtaler i Harstad for snart en måned siden.
Ikke hastverk
I forkant av møtet uttalte Støre til NTB at det «kreves langsiktig tenkning og politisk vilje for å komme fram til en løsning. » Viljen er til stede, men Støre har vært svært påpasselig med å understreke at Norge ikke har hastverk med å komme fram til en løsning.
Delelinjeforhandlingene var et tema da de to utenriksministrene møttes i et nesten timelangt bilateralt møte i Harstad 10. november. Det eneste den russiske utenriksministeren ville si etter møtet var at «Russland er rede til å forhandle».
Støre har senere understreket at det ikke først og fremst er Norge og Russland som har dårlig tid med å få satt en endelig grense i havet, men heller de som ser mot Barentshavet for sine energiforsyninger.
Sterkt kort
– I en verden der flere land blir avhengig av å importere energi fra politisk ustabile områder, vil Norge være en stadig viktigere aktør som sikrer en stabil forsyning av energi. I hele diskusjonen om Barentshavet er dette kanskje vårt sterkeste kort, sa Støre til Aftenposten nylig.
Det er mer med energi- enn sikkerhetspolitiske øyne USA nå ser på Barentshavet. Avtroppende USA-ambassadør i Norge, John Doyle Ong, bekrefter dette når han understreker et amerikansk ønske om at Norge og Russland blir enige om en grenselinje. Målet er at Norge, Russland og USA skal inngå et tresidig samarbeid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.