Aarebrot la på Mediedagene i Bergen torsdag fram resultater fra en undersøkelse om forholdet mellom informasjonsmedarbeidere, journalister og publikum.
Journalistene Erling Borgen, frilanser, og Thomas Spence, Aftenposten, kommenterte Aarebrots funn, og de begge fremholdt at det er blitt vanskeligere å nå fram til næringslivsledere etter hvert som en voksende gruppe informasjonsmedarbeidere vokter dørene.
Trenger råd
Aarebrot sa at taushet kan være en riktig strategi for næringslivsledere, og begrunnet det blant annet med at folk flest i Norge har et mer positivt bilde av næringslivsledere enn av politikere, som ikke i samme grad kan skjule seg bak informasjonsfolk.
Det er i dag nærmere 5.000 informasjonsfolk i næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet. Aarebrot mener den sterke veksten skyldes TV-mediets makt.
– Etter å ha sett folk uten erf#229 bli intervjuet på TV skjønner jeg at mange trenger å få råd av profesjonelle medierådgivere, sa Aarebrot, som mener informasjonsbransjen vil fortsette å vokse.
Dørvoktere
Erling Borgen viste til at ledelsen i Aker Kværner nektet å stille opp i hans dokumentarprogram om det norske selskapets virksomhet på Guantanamo-basen på Cuba.
– Det jeg aldri skjedd i mitt tidligere journalistiske liv, sa Borgen, som fastslo at journalister i Norge får et problem dersom direktører får råd av informasjonsfolk om å nekte å stille opp.
Thomas Spence sa at det er sjelden at kilden nekter å stille opp, men det er også et problem at enkelte informasjonsfolk forsøker å styre journalistens arbeid.
– Enkelte fungerer mer som dørvoktere enn som døråpnere, sa han.
Styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Frode Vik Jensen, sa at informatører i økende grad råder sjefene til ikke å stille opp til intervju dersom de frykter at intervjuet blir brukt i en sammenheng der sjefen kommer uheldig ut.
Refset journalistene
Professor Aarebrots undersøkelse viser at informasjonsfolk i stor grad tar kontakt med «noen de kjenner» i mediene når de vil ha et budskap ut. 42 prosent av informasjonsfolkene sier at journalister er lette å påvirke.
Tilsvarende er det et stort antall journalister – 44 prosent av de spurte – som sier at de aldri sjekker det de får fra informasjonsfolk. Aarebrot kommenterte dette med å refse det han karakteriserte som late journalister:
– Dette er et yrkesmessig og faglig problem for norske journalister. Jeg er bekymret over at 44 prosent av journalistene har et så lemfeldig forhold til sitt yrke, sa professoren. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.