Denne saken er hentet fra DN Lørdag.

Anshe Chung er den ledende kapitalisten i Second Life. Hun har tjent flere millioner ekte kroner på virtuell eiendomshandel.

Eiendomsdronningen er kledd i rød silkekjole med gullmønster og høy splitt. Hun tar imot meg i en orientalsk paviljong bygd av digre trebjelker, oppe på en ås med utsikt til skoger og sjøer. Det brenner lystig i et stort ildsted midt i rommet. Ellers er to overdimensjonerte bambusstoler eneste møbler. Stolene er så høye at føttene hennes ikke rekker ned til gulvet.

- Vi bygger om her. Værsågod sitt, sier Anshe Chung.

Føttene mine rekker heller ikke ned. Så ser jeg at jeg ikke sitter i det hele tatt, men svever noen centimeter over stolsetet. Underlig. Men senere skal jeg komme til å oppleve underligere ting enn som så.

Ailin Garef, sammen med ektemannen Guni.

Anshe Chung er forretningskvinne av en annen verden, nærmere bestemt online-universet Second Life (SL). Fra sine virkelige baser i Frankfurt og Wuhan, Kina, styrer hun et makeløst virtuelt eiendomsimperium, bygd fra scratch på under to år. Hun er halvt eiendomskakse, halvt idealist, helt kjendis: Bono møter Donald Trump.

Anshe Chung forteller om veivalg, finanser, konkurranse og konspirasjoner. Historien hennes lyder nesten som andre gründerhistorier.

Men Anshe Chung er ikke som andre forretningskvinner. Hun er ikke et helt vanlig intervjuobjekt, heller. Anshe Chung er en avatar, et grafisk symbol eller representasjon av en kinesiskfødt, tysk språklærer ved navn Ailin Graef (33). Bambusstolene, paviljongen, peisen og landskapet utenfor eksisterer ikke andre steder enn i serverne til et dataselskap i San Francisco, Linden Labs.

Likevel driver Anshe Chung big business i Second Life - og de virtuelle forretningene der har ført til millioninntekter også i hennes virkelige liv.

ET ANNET LIV. Har du ikke hus med hage og hengekøye? I online-verdenen Second Life kan du få ditt eget.

Jeg drømmer opp et brukernavn, kan fritt velge fornavn, men etternavnet må av en eller annen grunn velges fra en meny. Derfor går mange rundt i SL med fransk- eller ungarskklingende navn. Det finnes en familie som heter Hamsun, men jeg føler at å velge det og kalle meg Knut, er å sende et feil signal. Jeg velger Moore, pluss en forvanskning av fornavnet mitt som en gang oppsto på de indiske statsbaner.

Moferai Moore er født.

Jeg har penger på bok allerede. Valutaen i SL heter Linden dollar, etter it-selskapet som står bak. Valutaen kan fritt veksles mot en ordinær dollar, som for tiden er verd omkring 330 Linden-dollar. Alle som åpner en konto i SL, får en neve Linden, samt ukelønn - en sjenerøsitet som har skapt store problemer med inflasjon i Second Life.

NYTT LIV. I Second Life kan man tape i russisk rullett, og likevel se hvem som vinner til slutt.

I Second Life kan jeg gjøre alt jeg kan forestille meg, og enda mer. Jeg kan fly som Supermann, eller reise hit og dit med en snedig sak som heter teleporting. Jeg kan tape i russisk rulett og likevel se hvem rundt bordet som vinner til slutt.

Dessuten er det så mye annet å ta seg til. Jeg kjøper min egen ufo, men får den ikke til å virke. Så finner jeg en bærbar «Mac» - den heter ikke Apple, men Pear. Og den kan sende e-post fra Second Life til mottagere utenfor. Dritkult. Bare må ha det. Jeg høyreklikker på den, velger «buy» - og skaperen av Pear har tjent en slant.

Mange små marginer.
Få eller ingen har gjort det bedre i denne økonomien enn Anshe Chung. Linden Labs skaper ikke annet enn tomme landskaper. Her kjøper Chung sine eiendommer. Så selger hun dem videre med fortjeneste, eller leier ut.

Chung antas å være god for omkring én million dollar - virkelige, amerikanske dollar.

Ikke mye å skrive hjem om sammenlignet med virkelighetens eiendomskonger, men for en språklærer med digitale rollespill som lidenskap, er dette seriøse penger.

This is not a game.
SL-erne insisterer på at Second Life ikke er et spill og skal ha seg frabedt å bli kalt spillere. SL er et sted, en sosial samlingsplass - eller en hel serie samlingssteder, med noe for enhver smak og mangel på smak.

Mens markedslederen «World of Warcraft» og andre onlinespill typisk handler om å krysse middelalderlandskaper, drepe uhyrer og kjempe seg til rikdom, er SL ikke knyttet til noen fortelling. Ingen spesielle mål skal nås. De få reglene som finnes, handler stort sett om å være grei og snill. Rasisme er forbudt, vold bare lov i dedikerte områder. Dessuten hersker det et absolutt forbud mot at voksne krysser inn i tenåringssonen og omvendt.

Men viktigst av alt er grunnprinsippet om at i SL råder kapitalisme og eiendomsrett. Skaper jeg noe her, tilhører det meg. Jeg beholder alle rettigheter. Kaster det noe av seg, er profitten min.

Grensene mellom SL og den virkelige verden - kjent som RL (Real Life) - blir vagere for hver dag som går. På samme tid er det kraftig økonomisk vekst i SL. Økonomien her - en heksegryte av virtuelle varer og tjenester, underholdning og medier, porno og gambling - vokser nå så sterkt at den må importere kompetanse og arbeidskraft fra RL. Og den første rettssaken i RL om en tvist i SL er allerede i gang.

Antallet innbyggere i SL har nesten firedoblet seg på ett år. Intet under at Second Life koker av kreativitet - og skaperkraften har forlengst forplantet seg til RL.

Tringo er et ektefødt produkt av dette samfunnet. Tringo er en mellomting av bingo og det klassiske dataspillet Tetris, og er et sikkert kort hvis man vil samle mange mennesker på ett sted i SL. Nå har underholdningsgiganten Nintendo sikret seg retten til å bruke Tringo på selskapets Gameboy-plattform.

Sex og salsa.
Andre unike SL-produkter inkluderer en mengde små animasjonsprogrammer eller scripts, som gjør det mulig for brukerne for eksempel å la sin avatar danse perfekt salsa med andre avatarer, eller ha akrobatisk sex.

HIPHOP. Artisten Chamillionaire blir markedsført i Second Life, i Universal Motowns lydlandskap. Besøkende fans blir også budt på virtuell champagne.

Apparel-chic.
Aimee Weber har også utformet den første klesbutikken etablert av et RL-konsern for å selge til SL-mennesker. American Apparel er et amerikansk moteselskap som ikler seg en idealistisk, sosialt bevisst image og garanterer at produktene ikke er laget av underbetalte arbeidere i sweatshops i fattige land.

Det virker dessuten som det er mange flere kvinner enn menn i denne verdenen, men i SL foretrekker mange å være anonyme, så man kan aldri vite. Det er også langt flere ting til salgs rettet mot kvinner enn mot menn - spesielt fashion- og skjønnhetsprodukter. Ideen om at kvinner ikke liker dataspill, kan være moden for revisjon, ifølge forskere.

Real biz. Fashion-kjeden American Apparel har etablert seg i Second Life med en egen kolleksjon for virtuelle mennesker.

American Apparel har ingen erfaring med markedsføring i en syntetisk verden.

- Dette er vårt første forsøk, et eksperiment i hvordan vi kanskje kan etablere kundeforhold i dette kommende mediet. Jeg venter ikke at dette vil kaste mye av seg nå, og det er heller ikke poenget. Vi vil se hvordan folk reagerer på vårt nærvær i Second Life.

Nordmenn i Second Life har bygget seg sitt eget stabbur, med grandiosa og kvikklunsj på lager. Her har DNs utsendte støtt på Antonia, til venstre.

I landet New Caledonia ligger Et lite stykke Norge - et stabbur omgitt av en skigard som ikke kommer til å vare evig. Det er et slags folkemuseum, fylt med helnorske fetisjer: ukebladet Hjemmet, Grandiosa, Kvikk-Lunsj, ski og bunader, en reproduksjon av «Skrik».

Tilhengerne av surrogatspråket esperanto har sitt eget senter i Second Life. Her blir DNs utsendte avatar vist rundt av den nordnorske esperantisten Bergino Dale (til høyre).

Her treffer jeg nykommeren Bergino Dale, en esperantotalende nordlending som tar meg med til SLs eget esperantosenter. Jeg treffer den hardkokte veteranen Antonia, som har eget hus ved stranden og kan stupe kråke baklengs.

Hun synes jeg ser så stusslig ut at hun spanderer en helt ny kropp på meg - med større muskler, penere hud, kvasse øyne, fyldigere hår og en mer, tja, tidsmessig frisyre. Akkurat hva jeg trenger til mitt møte med en norsk pioner i forretningslivet.

Mini-biz med Max.

PIONER. Nordmannen Maximilian Milosz (til høyre) har designet sine egne virtuelle møbler og selger dem fra denne butikken i Second Life, ”Maximum Minimum”. Inntektene holder til noen turer på byen hver måned, ifølge Milosz.

Jeg lener meg tilbake i en Le Corbusier-sofa, til salgs for 349 Linden dollar, og spør Milosz hvorfor han har et Second Life.

- Primært for underholdningens skyld. Det er viktig å ha det moro for å få til noe som helst her inne. Jeg har spilt endel tidligere, men stort sett gått lei av det meste. Mange spill har veldig låst storyline, og man blir veldig fort ferdig. Men her vet man aldri hva som kommer, sier han.

BODYSHOP. Second Life er forfengelighetens marked. Er du ikke fornøyd med skaperverket, kan du kjøpe ny kropp i butikker som denne, ”Naughty Designs”.

Nå fisker Milosz frem en virtuell sigarett og sammenligner utviklingen i SL de siste seks månedene med utviklingen på Grünerløkka siste ti år. Og for hans egen del har denne utviklingen betydd doblet omsetning hver måned siden han startet i januar.

Visst er de virkelige.
Jeg trenger et virkelighetsfiks og ringer spillforsker Espen Aarseth ved Center of Computer Games Research ved IT-universitetet i København. Han definerer ikke Second Life som et spill, men som en plattform for flere typer spill.

- Det er en slags fornøyelsespark for mange forskjellige aktiviteter, sier Aarseth. Men han forsikrer at jeg definitivt befinner meg i virkeligheten, selv om den kan virke litt rar. Og selv om SL er litt på siden av spillfloraen, understreker Aarseth at mye av det som preger onlinespill i alminnelighet, også gjelder for Second Life.

CUBERPUNK. Alle har sin egen stil i Second Life. Hvis cyberpunk er din greie, er Zephyr Heights stedet.

- Skillet mange setter mellom spill og virkelighet, er et falskt skille. Spill er virkelighet. Det at vi er villige til å veksle inn penger, betyr jo at vi anser spillet som virkelig. På samme måte er de sosiale sidene ved et spill en del av virkeligheten. For den som bruker sin oppmerksomhet og tid her, er det like virkelig som andre deler av livet, sier Aarseth.

- Tenk på telefonen på samme måte. En samtale i telefon er like virkelig som en samtale ansikt til ansikt. Vi kaller ikke den virtuell.

Utviklingen har vært i gang i 25-30 år, helt siden de såkalte multi-user dungeons, eller Muds, oppsto på 70-tallet. Det er utviklingen i infrastrukturen som gjør at disse verdenene fremstår slik de gjør nå, med masser av grafikk og multimedia. Distribusjonen av bredbånd og kraftigere maskinvare åpner for at flere brukere enn noengang før kan koble seg til slike nettbaserte multibruker-rollespill - massively multiplayer online role-playing game, MMORPG, som sjangeren kalles.

Aktivister og interesseorganisasjoner har inntatt Second Life i stor skala. Her er Camp Darfur, som forteller om nøden i Sudan.

Dette er en innsamling som finner sted i mer enn 20 land og over 4000 steder i USA. For andre år på rad er det også stafettløp i SL, på en spesiallaget bane rundt en øy ACS eier. En dag i juli samles SL-ere på øya for å more seg, donere penger og gå stafettbanen.

DRØMMEVERDEN. Mange bruker Second Life til å overkomme fysiske og mentale begrensninger. Her på øya Dreams kan autister utfolde seg i et skjermet miljø, slik Llauren midt på bildet har skaffet seg sommerfuglvinger og glorie.

Til slutt når jeg frem til Dreams, til en elegant bungalow på en klippe. Suset av dønningene som slår mot stranden langt under, blander seg med lyd av fugler og insekter som stiger opp fra den dype jungelen.

Kvinneskikkelsen foran meg har på seg shorts og en enkel, svart topp. I halsgropen hennes hviler et smykke med de tre første bokstavene i navnet hennes: Sojourner. Det mørke håret har et svakt rødskjær, øynene er store, litt triste.

Jeg er kommet for å høre om hvordan hun har brukt mulighetene i Second Life til å skape denne øya. På Dreams kan pasienter med Aspbergers syndrom, en form for autisme, utfolde seg i et skjermet miljø. Sønnen hennes har Aspergers. Selv har hun hatt slag, to ganger. Det siste i vår. Samtidig bruker hun SL til å organisere ShockProof, en støttegrupper for andre slagpasienter og slektningene deres.

- SL gir deg en mulighet til å fungere uten at noen ser at du har fysiske problemer. Du kan være deg selv, med mindre du velger å fortelle, sier Sojourner.

- Et slag, selv et lite slag, forandrer livet ditt øyeblikkelig. Du mister venner, arbeid. Jeg underviste på universitetsnivå, om nevrologiske lidelser av alle ting. Etter slaget husket jeg dårlig, kunne ikke planlegge. I RL kan jeg ikke arbeide lenger, men det kan jeg her. Jeg kan nå ut til andre og hjelpe dem å oppfylle sine drømmer. Jeg tror SL har hjulpet meg til å vokse på mange områder, sier Sojourner.

- Alt du kan forestille deg, alt jeg vet om i RL, kan gjøres i Second Life. Hvis noe holder deg tilbake der, kan du oppfylle det her.

*** ***

Nå er sommervikarene kommet til Dagens Næringsliv. Jeg skjønte jeg hadde vært for mye i Second Life da jeg følte trang til å høyreklikke på en av dem for å lese vedkommendes profil.

Så tenkte jeg på alt det jeg ikke har fått gjort i mitt første liv i det siste - sove, spise og slike ting. Det kan se ut som Moferai Moore må dø, eller i hvert fall ta seg en lang ferie.

Jeg har kikket gjennom alt det rare jeg har kjøpt i Second Life. Min egen ufo, et helikopter, en bærbar Pear-computer. Ville jeg kjøpt noe av dette i RL?

Neppe.

Men den øde øya til 10.000 kroner klarer jeg bare ikke slutte å tenke på.

Linker:
Secondlife.com (hjemmeside)

Secondlife Herald (nettavis)

Metaversemessenger.com - nettavis.

Linden lab (produsent)

Terranova blog (blogg om virtuelle verdener)

Denne saken er hentet fra DN Lørdag.