- Vi er inne i en meget farlig boble nå, som kan sprekke når som helst, sier økonomiprofessor Carlota Perez til DN.no.
Perez er fra Venezuela, men jobber ved University of Cambrigde. Perez mener at det er en svært farlig boble vi er inne i, fordi den i motsetning til tidligere bobler ikke skaper noe.
- Se på eiendomsprisene i de store byene. Det er meget farlig. Både eiendomsmarkedet og aksjemarkedet er kraftig overpriset for tiden, men uten å skape verdier. Det er bare luft, mener hun.
Foto: Kristin Vallevik Gjerde
Carlota Perez.
Perez er en verdensberømt spesialist på økonomiske sykler og teknologiske endringer.
Hun holder et foredrag med tittelen ”Boblenes dynamikk og gullaldre” i dag i regi av Res Publica på Sørmarka Konferansesenter.
Fem revolusjoner
Perez peker på fem teknologiske revolusjoner de siste 240 årene.
I 1771 var det den industrielle revolusjonen i Storbritannia, i 1829 var det damp- og jernbaneboomen i Storbritannia. Deretter kom det en stål- elektrisitet- og ingeniørboom i 1875 i USA, Tyskland og UK.
I 1908 var det en revolusjon innen olje, bil og masseproduksjon med blant annet oppfinnelsen av T-Forden. Neste revolusjon var innen it- og informasjonsteknologi i nyere alder. Og Perez spår at neste teknologiske paradigme blir innen bioteknologi.
De store finansielle krisene oppstår i etterkant av boomene, den siste var en telekom- og internett-mani som sendte Nasdaq-indeksen først i taket og deretter utfor stupet.
- Historien gjentar seg selv, sier hun.
Men det er ikke bare dårlige nyheter med slike bobler. Det som skjer er at det blir bygget infrastruktur for fremtiden, veier, jernbaner, internett etc. Folk kaster penger etter nye prosjekter, dermed oppstår ny teknologi.
- Det fører til overinvestering i kjernelandene. Det blir en massiv kredittskaping gjennom hyperinflasjon av eiendeler. Alle løper med alle pengene de har, de tar fra madrassen og låner i banken. Når kollapsen kommer, er paradigmet fullstendig installert, sier Perez.
- Skaper ikke ny verdi
Det lages dessuten nye vekstmotorer og entreprenørgiganter. Økonomien er dermed klar for full ekspansjon. Men problemet med de nåværende boblene er at de ikke skaper ny infrastruktur. En økning i boligprisene skaper ikke noe nytt.
- De nåværende boblene har ikke en transformasjonsrolle. De skaper ikke ny verdi, men driver en massiv inntektsfordeling. Staten må gripe inn og endre markedsbetingelser i finans slik at man stimulerer produksjonsekspansjonen. Man må legge begrensninger på finansiell inntekt, sier hun.
Veksten i Kina og India har vært formidabel de siste årene, og ført til høy etterspørsel som har drevet den økonomiske veksten oppover. Problemene er at det skaper større forskjeller mellom rike og fattige.
- Det er mulig veksten i disse landene fortsetter, men aksjemarkedet ligger tynt an, sier Perez.
Den store overgangen fra sunne til usunne investeringer kommer når de store finansinstitusjonene melder seg på.
- Finansinvestorene er arrogante og meget mektig. Men den er dødvekt for produksjonskapitalen. De motsetter seg utviklingen, og vil ha høy avkastning hvert kvartal. Det er umulig hvis man skal vokse, sier professoren.
| Fakta: |
| Res Publica er formidlingskanalen for stiftelsen og tankesmia Norge 2015. Norge 2015 er en gruppe forskere, politikere og representanter fra organisasjons- og næringsliv som ønsker debatt om Norges veivalg, særlig knyttet til verdiskaping, fordeling og sikkerhet. |
