- Vi er en litt handlingslammet energinasjon i en svært handlekraftig verden, sier Gro Brækken, leder i Oljeindustriens Landsforening (OLF) på foreningens årsmøte i dag.

Allerede i 2015 bidrar olje- og gassnæringen med 58 milliarder kroner mindre til den norske statskassen.

- Manglende satsing på olje- og gassnæringen kan få alvorlige konsekvenser for det norske samfunnet, sier hun.

Hun viser til en rapport fra Institutt for Fremtidsforskning har laget på oppdrag fra OLF, og som er presentert på årsmøtet.

Der understrekes oljeindustriens stadig gjentatte poeng i klimadebatten; at norsk gass er med på å senke Europas CO2-utslipp fordi den erstatter forbruk av kull.

Litt skitne penger
- Dørene som står åpne for oss nå står ikke åpne for evig. Hvis vi nøler for lenge så velger tiden for oss. Å la være å satse videre på norsk petroleumsindustri, vil føre til forvitring av landets viktigste næring, og en nedbygging av velferdsstaten slik vi kjenner den, sier Brækken.

Hun mener det er et stort dilemma at nordmenn i det meningsdannende Oslo-området er skeptiske til olje- og gassnæringen, og kun ser på den som et nødvendig onde, som gir gode, men litt skitne penger.

- Vi har i dag en politisk situasjon hvor trafikklysene står på gult for petroleumsnæringen. Næringens langsiktige natur kan være vanskelig å formidle, men den er i aller høyeste grad reell. Det er et ganske langt spenn fra handling til resultater. Det tar i gjennomsnitt 15, nesten fire regjeringsperioder, år fra et funn blir gjort til det er i produksjon og generer inntekter. Det er et stort behov for politiske langtidsplaner som strekker seg lengre enn fra valg til valg, sa Brækken.

13 år siden forrige storfunn
Det siste store norske funnet ble gjort i 1997, og var Ormen Lange.

Institutt for Fremtidsforskning la frem fire scenarioer for utviklingen av norsk petroleumsindustri og dermed inntektene til den norske stat mot 2040, og pekte i nesten alle utviklingsalternativene på den manglende satsingen på forskning og utvikling utenfor olje- og gassektoren som et stort dilemma.

Brækken viste til utviklingsminister Erik Solheims (SV) kronikk i Dagens Næringsliv om den norske humlen. Hun mener at den ukjente x-faktoren som Solheim utelater i sin argumentasjon for den velfungerende, men tidlig dødsdømte norske modellen, er oljeindustrien.

- Definisjonen på x-faktor er litt vanskelig å forklare, men jeg har fått med meg at det handler om å levere varene, om å ha et sterkt artistisk uttrykk, om å gjære låta til sin egen. For en grunnleggende teknologioptimist som meg er x-faktoren den ukjente variabelen som ikke bare endrer sluttsummen, men nedrer hele regnestykket, i all enkelthet... X-faktoren som får denne humlen til å sveve er norsk petroleumsaktivitet, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.