I 2003 oppdaget Hydro rustangrep skjult under isolasjonen på gassrør på Brage-plattformen i Nordsjøen. Dette var gassrør som var knyttet til fakkelsystemet på plattformen, der gass antennes og brennes av.

Det ble laget en arbeidsordre for å utbedre rustproblemet, men rustproblemet ble stående ubehandlet i tre år. I 2006 ble arbeidsordren registrert som utført - uten at noe arbeid var blitt gjort. Istedet fortsatte rusten å spre seg under isolasjonen.

Det viser Statoils interne granskingsrapport, som DN.no har fått innsyn i.

Rustangrep ble ignorert
I 2009 inspiserte Statoil de samme rørene på den tidligere Hydro-plattformen. Statoil inspiserte 200 av totalt 1200 meter isolerte fakkelrør og fant at rustangrepene var utviklet seg til å bli langt mer alvorlige. Statoil fant seks kritiske steder hvor det skjult under isolasjonen var rustet hull eller rusten var i ferd med å spise seg igjennom rørene. Tykkelsen på røret på de seks stedene var under 2,8 millimeter. Men istedet for å fjerne isolasjonen og reparere rusten, nøyde Statoil seg med å reparere kun de 200 metrene og sette igang produksjonen igjen.

"Ledelsen besluttet å starte opp produksjonen på Brage, selv om sannsynligheten for flere funn er tilstede i de resterende 1000 meter av isolerte fakkelrør", skriver Statoil selv i en intern granskingsrapport.

Artikkelen fortsetter under bildet

 

DN.no har i en serie artikler skrevet om sikkerhetssituasjonen på Statoils plattformer. Flere offshore-ansatte sier de er redde for å jobbe offshore fordi Statoil har et stort etterslep på vedlikeholdet av sikkerhetskritisk utstyr. Mange mener at uheldige sider ved Hydro-kulturen nå preger Statoils plattformer.

Flere Statoil-ansatte har også sagt til DN.no at det har bredt seg en ukultur i Statoil hvor man ikke sier fra om kritikkverdige forhold.

- Alvorlig hendelse
- Det er ingen grunn til å si noe annet enn at dette er en alvorlig hendelse. Det er uheldig at dette skjer. Vi har fulgt opp saken. Statoil har fortalt hva de har funnet og hvilke tiltak de innfører for å hindre at det skjer igjen, sier pressetalsmann Ole-Johan Faret i Petroleumstilsynet.

Han sier at hendelsen ikke fremstår som en god historie, men at Ptil har tillit til at Statoil nå har tatt tak i problemet.

- Hvordan kan Ptil være fornøyd med at Statoil kun har sjekket 200 meter av totalt 1200 meter?

- Fagfolkene hos oss har vurdert Statoils beslutning i denne forbindelse, og vi har konkludert med at vi har tillit til de faglige vurderingene Statoil har gjort for å få oversikt over usikkerheten som er skapt etter det de fant, sier Faret.

Kunne skapt stor lekkasje
Ifølge Statoils egen granskingsrapport er det sannsynlighet for at et av gassrørene kunne ha knukket som følge av vibrasjoner i fakkelsystemet under kun ubetydelig endrede omstendigheter. Da ville eksplosiv gass ha strømmet ut på plattformen gjennom et 1,5 tommers rør under stort trykk.

"Med utgangspunkt i sannsynligheten av at 1,5” rør kunne gått til brudd ville lekkasjen truet deler av innretningen", skriver Statoil i granskingsraporten.

Statoil skriver at en lekkasje i dette området kunne eskalert fordi operatørene har som rutine å trykkavlaste prosessanlegget når en gasslekkasje er bekreftet. Dermed ville enda mer gass bli sendt til fakkelsystemet hvor lekkasjen var. "En slik trykkavlastning ville gitt betydelig skalering av gasslekkasjen", skriver Statoil i rapporten.

- Feil eller misforståelse
- Det er jo ingen tvil om at arbeidsordren er blitt avsluttet ved en feil eller misforståelse, sier informasjonssjef Gisle Johanson om da Hydro registrerte rustproblemet som løst uten at noe ble gjort. Han forteller at granskingsgruppen har gått tilbake for å finne ut hva som gikk galt.

- Feilen har skjedd på et lavt nivå i organisasjonen. Vedkommende har ikke noen god forkl#229 på hvorfor arbeidsordren ble avsluttet. Mest sannsynlig skyldes det en misforståelse, sier Johanson.

1000 meter med rør er fortsatt ikledd isolasjon, og ingen vet hvor stort rustproblemet egentlig er. Nå er derimot planen å fjerne isolasjonen for å få rustproblemet frem i lyset og fjerne rustfellene, forteller Johanson.

- All isolasjon skal av, og det er satt av penger til dette arbeidet. Det er bare et tidsspørsmål, sier Johanson. Han sier at Statoil har satt i gang eksterne studier om det er nødvendig med isolasjon på disse rørene i det hele tatt.

- Ikke faglig grunnlag
- Før vi har den konklusjonen har vi ikke faglig grunnlag for å fjerne isolasjonen. Isolasjonen er en brannbeskyttelse så vi avventer nye beregninger for belastning på rørene ved brann. Men fra ledelsens ståsted er det ønskelig å fjerne isolasjonen fra rørene for å ha kontroll på korrosjonsstatusen, sier Gisle Johanson og legger til at korrosjon under isolasjon er en utfordring for hele bransjen.

- Hvorfor har dere ikke sjekket resten av rørene når dere fant alvorlig rust på de 200 metrene dere sjekket?

- Vi har tatt av isolasjon på de områdene hvor det var mest sannsynlig det var korrosjonsdannelse. Der har vi funnet rust som er utbedret. Vi har ut fra en risikovurdering fjernet isolasjonen på de 200 metrene hvor vi anså at det var størst sannsynlighet for korrosjon.

Vis alle stillinger

- Men dere vet jo ikke hvordan det ser ut under de 1000 metrene som ikke er sjekket?

- Vi har ulike typer inspeksjoner. Vi har gjort dette ut fra hensynet til sikkerheten og mener det ikke er behov for mer. Arbeidet som er gjort, er gjort med hensyn til hvordan rørene er designet og hvor det er størst sjanse til å samle seg rust, sier Johanson.