Det kontrollerløse spillsystemet Kinect til Xbox er nok den mest spennende spillnyheten i år. Spesielt for massemarkedet. Kinect er et kontrollersystem hvor man bruker kroppen som spillkontroll. Kinect kan brukes til å spille, men man kan også bruke Kinect til å betjene Xboxens andre funksjoner, som musikk og video. Den har talegjenkjenning så man kan fortelle den hva man ønsker ved å starte en setning med «Xbox». For eksempel «Xbox, play music».

Microsofts Xbox har så langt ligget etter både Playstation fra Sony og Nitendo Wii når det gjelder sosiale spill. Nå slår Microsoft kraftig tilbake.

Her følger vårt førsteinntrykk av maskinen.

Ut av boksen
Mange forteller meg at de blir overrasket over at Kinect ikke er større. I alle fall tar ikke selve enheten stor plass over eller under tv-en. Den kobles til Xbox med en usb-kabel, men om du ikke har den nyeste Xbox-konsollen må Kinect ha separat strøm også.

Når du er koblet til kan du kalibrere Kinect så den kjenner deg igjen og logger deg på med riktig profil automatisk. Deretter er det bare å begynne å spille.

Sport og forlystelse
Det er seks spill klare ved lansering, men vi har ikke rukket å prøve alle sammen ennå. De vi har prøvd er Kinect Sports, Kinect Adventures, Kinect Joyride og Dance Central. I tillegg finnes Kinectimals for de minste og mosjons-«spillet» Your Shape: Fitness Evolved.

I Kinect Sports kan man spille bordtennis, bowling, fotball, friidrett, boksing og sandvolleyball. Det er en ganske så komplett pakke som er mye morsommere sammen med andre enn alene. Spillene viser hvor avansert og nøyaktig Kinect er. Man kan for eksempel legge skru på bowlingballen og bordtennisballen. Synes du det er enklere å spille med en ekte bordtennisracket i hånden kan du gjøre det også. Alle spillene i Kinect Sports gjør deg varm i trøya, men er ikke lagt opp som veldig seriøse simulatorer. Her er det om å gjøre å ha det moro, helst sammen andre.

Kinect Adventures består av fem småspill som utfordrer deg på ulike måter. Også her er appellen for å spille alene liten, men sammen med andre blir det veldig gøy. Her gjelder det nemlig å samarbeide for å få god poengsum. Det beste minispillet er nok River Rush hvor man skal styre en gummiflåte ned en elv. På veien må man plukke opp en slags mynter for å sanke poeng. På ulike steder i løypa tar Kinect bilde av spillerne, som man får se etter endt løp. Bildene kan sendes til Facebook om man ønsker. Det er ganske mye underholdningsverdi her, men det spørs om det er nok til å holde oppmerksomheten til spillerne veldig lenge av gangen. Man får uansett brent noen kalorier underveis.

I Kinect Joyride må man bruke kroppen til å kjøre bil i ulike situasjoner. Det er ganske unaturlig, men om man ikke tenker så mye på at det er virkelighetsfjernt, kan det være gøy og utfordrende også. Joyride klarte ikke å holde min interesse oppe veldig lenge, dessverre.

Jeg følte meg helt klart mest ute av komfortsonen min i Dance Central. Men så snart selvbevisstheten ga seg var denne dansesimulatoren ganske fengende. Det er ulike spillmodus hvor man må lære seg ulike danserutiner med stigende vanskelighetsgrad, eller man kan duellere mot en venn. Dette er en god måte å bli aktivisert på og man blir raskt en litt bedre danser. På samme måte som Singstar har lært verden å synge med den stemmen man har, kan nok Dance Central og lignende kommende spill lære oss å gjøre dansegulvene utrygge. Svært utrygge - bare vent til Michael Jackson The Experience kommer.

 

Teknisk ytelse
Mange er nok skeptiske til om Kinect virkelig kan være så nøyaktig som Microsoft hevder. Min erf#229 er at dette systemet fungerer knallbra, selv om det er litt forsinkelse mellom bevegelse og det som skjer på skjermen. Dette må selvsagt optimaliseres om man kan bruke Kinect til mer «seriøse» spill som er basert på reaksjonsevne.

Å bruke Kinect fremfor en vanlig spillkontrollenhet senker ikke ytelsen til Xbox-konsollen, fordi Kinect har en egen prosessor som gjør de nødvendige utregningene. Instruksjonene som sendes til Xbox er dermed ferdig behandlet når de kommer frem.

Når man spiller fungerer Kinect definitivt best stående, fordi det da er lettest for kamera og sensorer å analysere spillerens bevegelser. Hvor mye bevegelse man vil legge i spillingen er også opp til spilleren. Man må ikke hoppe en meter høyt for å smashe i volleyball. Det holder å gjøre en hoppebevegelse. Men når man blir revet med hopper man gjerne med full innlevelse likevel.

Det lønner seg å ha en del plass når man spiller. For å unngå å smelle til hverandre, for eksempel. Men det er også slik at de fleste som prøver, lever seg fort inn i spillene og da kan man ha knust vaser og lamper før man vet ordet av det. Microsoft anbefaler å ha et spillerom som er 2,5 til tre meter bredt, avhengig av hvor langt fra skjermen man står.

Konklusjon
Kinect for Xbox blir nok en suksess. Det er velegnet for alle typer spillere og aldre. Man trenger heller ikke ha noen erf#229 med spillkonsoller for å ta det i bruk. Det egner seg ikke for alle typer spill og vil nok ikke erstatte håndkontrolleren, men det åpner for flere nye anvendelser av spillkonsollen uten at det koster mye. Og det har den positive bieffekten at man holder seg i bevegelse og brenner kalorier.

Vi kommer tilbake med en grundigere titt på en del Kinect-spill etter hvert. Men etter de første dagene fortjener Kinect en klar anbefaling.

Les også: Alexander Vik vil lage vin i verdensklasse (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.