LYSEBU: Visesentralbanksjef Jan Fr. Qvigstad i Norges Bank uttalte torsdag at styringsrenten "kan komme så vidt under to prosent ved St. Hans".
Det sa han på Samfunnsøkonomenes Forenings valutaseminar torsdag. Og med det skapte han fullt rentekaos.
Les også: Kronefall etter Qvigstad-forvirring
Visesentralbanksjefen fikk kronen til å snu resolutt på "nye" pengepolitiske signaler. Men han avviser selv at det er noe nytt i uttalelsene.
Skylder på tykk blyant
- Dette har jeg sagt før, det er ikke noe nytt i rentebanen, sa Qvigstad til pressen etter sitt foredrag.
I renteanslaget Norges Bank ga 17. desember var det imidlertid estimert at styringsrenten først ville gå under to prosent i desember 2009, til 1,95 prosent.
Qvigstad presiserte overfor pressen etter foredraget:
- Det jeg sa 17. desember var at renten skal ligge mellom 2 og 3 prosent til påske, og i underkant av to prosent til St.Hans.
Problemet er imidlertid at ingen i markedet har oppfattet det.
I den pengepolitiske oppdateringen fra desember ligger det en tabell i et regneark som viser at renten ikke skal under to prosent før mot slutten av 2009.
Qvigstads forklaring var at rentebanen ikke skal tolkes alt for bokstavelig.
- Den er tegnet med 4b-blyant. Den kan ikke leses på andre-desimalen, sier Qvigstad.
Han fikk også "hjelp" fra sidelinjen, fra kommunikasjonsdirektør ved Norges Bank, Siv Meisingset.
- Det var uansett ikke hans mening å komme med nye pengepolitiske signaler i dag.
Valutamarkedet reagerte likevel umiddelbart på uttalelsene, og kronen svekket seg mot både dollar og euro.
Tre møter før St. Hans
Norges Bank satte igår renten ned 0,50 prosentpoeng til 2,5 prosent: Renten ned 0,5
Neste rentemøte er 25. mars, så 6. mai og 17. juni. Det ligger altså an til kutt på mer enn 0,5 prosent i løpet av disse rentemøtene.
Qvigstad understreket torsdag at Norges Bank vil se an effekten av kuttene som er innført.
Slik utviklet kronekursen seg mot dollar. (Skjermdump fra Online Trader).
Full forvirring om renten
Gir Norges Bank nye signaler, eller ikke?
Link til hele artikkelen
Re: Full forvirring om renten
Selv proffesor Grytten sier at fordi renta er lav å utleieprisene høye kan det være riktig å kjøpe bolig nå. Om renta blir 1,95% eller 2,05% er vel mindre interesant?
Tolkingsmani.
Det er i overkant ambisiøst å skulle forutsjå rett rente 5 månader fram i tid, slik verdsbiletet er no. Så blir tolking av nyansar, tonefall, kommasetjing eller kroppsspråk heilt meiningslaust. Norges Bank må styre mellom skjæra i uroleg farlei, som alle andre nasjonalbankar. Om renta vert 1, 2 eller 3 % veit ikkje hverken Quigstad, Gjedrem, Stoltenberg, eller nokon andre i vår vesle andedam. Langt mindre desimalane etter komma.
Tolkingsproblem?
Alle med litt IQ forstår at vi står foran 3-5 år med nedgangstider. Så kan folk gjøre sine konklusjoner hva dette vil bety for økonomien for folk flest.
Renet og virkning i Markede
Problemet er at det meste av rentenedsettelse og såkalte redningspakker fra staten er en del av et taktisk spill mot valget og det er lite innsyn i hva som er viktig og hva sop påvirker den store forlkemasse. Det må være optemisme og optemisme er speilbilde av trygghet for fremtiden. Det må også være tilgjengelig kapital for private og næringsliv. Dagens utvikling går mot at det kun er personer med en jobb i det offentlige system som får lån til bra vilkår. Dette er med på å svekke det å private næringsliv i en vanskelig situasjon fordi trygge jobber er offentelige, den beste pansjonsordningen er offentelig og ikke minst muligheten for egen hjem er best i det offentelige. Vi må i det minste få et bankvesen som er villig til å ivareta næringslivet. Hvis ikke så får vi gjøre bankvesnet også offentelig
Re: Renet og virkning i Markede
Som ventet senket Norges Bank styringsrenten til 2,5 %. Bankene følger opp og senker utlånsrente og innskuddsrente tilsvarende. Politikere og sjefsøkonomer er samstemte. Renten skal ned på et nivå hvor kostnadene for å skaffe kapital er nærmest fraværende. Ingen motforestillinger eller konsekvensanalyser kommer offentlig til uttrykk. Her skal boliglåntakere med stor gjeldsbelastning motta offentlig støtte. Gjelder ikke låntakere med fastrentelån og bare i begrenset utstrekning låntakere med annuitetslån som mottar støtten på sikt. Det store antall boligeiere som har det vesentlige av lånet tatt opp gjennom boligbyggelaget vil heller ikke nyte godt av en rentenedsettelse. Det blir imidlertid en betydelig støtte for nye boligkjøpere som nå kan lånefinansiere til "lavrente". Bankene har med dette overtatt kontrollen med privatøkonomien ved å kunne styre lånetilbudet mot kunder som har god kredittverdighet. Renten skal på sikt øke og da er det nødvendig at låntaker kan betjene gjelden med renter på normalt nivå.En for lite restriktiv utlånspolitikk fra bankene vil medføre fremtidig store tap. Ny finanskrise kan oppstå. Hva er alternativet til sterk nedsettelse av rentenivået? Målet er selvsagt å ha kapital tilgjengelig for investering som gir samfunnsmessig gevinst Dessuten må det være kapital tilgjengelig for forbrukere og deres behov. Løsningen er at staten tilfører bankene kapital og at den lånes ut av bankene på kommersielle vilkår Staten må også øke sine investeringer i infrastruktur til samfunnsmessige gode prosjekter. For å øke likviditeten i samfunnet forøvrig er en reduksjon av merverdiavgift og andre avgifter et veivalg. Det finnes mange løsninger. Men det er
viktig at konsekvenser av tiltakene blir vurdert både på kort og lang sikt.
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer