Etter mange år i tenkeboksen la regjeringen i forrige uke frem uførepensjonsreformen.
Et av hovedtrekkene i reformen er å oppheve begrensningen uføre har til å jobbe og tjene penger. I dag kan uføre tjene inntil 1 G (knapt 80.000 kroner), uten at det påvirker uføretrygden. Men det har ingen økonomisk hensikt å tjene mer, for da trekkes man krone for krone - i tillegg til at man mister fribeløpet.
Uføre skal lokkes ut i arbeid
Men fra nå av skal uføre selv bestemme hvor mye de vil arbeide - uførepensjonen vil reduseres for hver krone den uføre tjener, men ikke like mye som man tjener. Reduksjonen i uførepensjonen blir nærmere bestemt på 66 prosent av hver krone tjent utenfor fribeløpet.
- Uføre skal alltid tjene på å jobbe, sa statsminister Jens Stoltenberg da han presenterte reformen.
Planen er å gi uføre en gulrot eller belønning for å gå ut i arbeid når de klarer, helt i tråd med pensjonsreformens hovedregel for øvrig: Den såkalte arbeidslinjen.
Fribeløpet settes til 0,4 G, eller drøyt 31.000 kroner etter dagens nivå. Det innebærer at den uføretrygdede kan tjene 31.000 kroner før reduksjonen i trygden begynner.
- Dette fribeløpet må sees på som en startbonus, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til DN.no.
Den uføretrygdede kan maksimalt tjene opptil 80 prosent av den inntekten uføretrygden er basert på. Tjener man mer enn det, er man å regne som tilbake i arbeidslivet på vanlige vilkår - men med anledning til å falle tilbake til uføretrygd.
I dette spillerommet kan uføretrygdede ha muligheter til å skaffe seg en grei inntekt gjennom kombinasjon av uføretrygd og vanlig lønn.
Les mer om de nye reglene her: Mer fleksibel trygdeordning
Halv stilling, nesten full lønn
Beregninger DN.no har gjort, viser for eksempel at en person som tjente 400.000 kroner før uførheten oppstod, kan oppnå nesten samme samlede inntekt ved å jobbe 75 prosent stilling etter at uførheten er konstatert. Forskjellen i disponibel inntekt etter skatt blir på fattige 700 kroner måneden i dette tilfellet.
Dersom vedkommende går tilbake til 50 prosent stilling - vil redusert månedlig utbetaling etter skatt i forhold til full stilling bli rundt 2.500 kroner i måneden.
Direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard, frykter at regjeringens forslag til uførereform vil gjøre det for gunstig å være ufør, sammenlignet med dem som står i arbeid.
- I det øyeblikket folk oppfatter det som mer gunstig å ikke jobbe, har man feilet. Dersom det er slik at uføre kan jobbe betydelig mindre og komme ut på omtrent samme inntektsnivå, er det et problem. Det tror jeg folk flest forstår, sier Oppegaard til DN.no.
Han understreker samtidig at det er viktig å gi de uføre et insentiv for å komme seg tilbake til arbeidslivet - og at NHO derfor er enig i prinsippet om at de som går fra trygd til arbeid skal få mer i lommeboken enn om de holdt seg hjemme. Det bør bare ikke bli for lønnsomt.
Nedenfor ser du hvor stor eller liten forskjellen kan bli mellom en full lønn for en vanlig arbeidstaker og lønn og trygd i kombinasjon for en ufør arbeidstaker i forskjellige stillingsbrøker.
Vanlig lønn sammenlignet med samlet lønn og uføretrygd i forskjellige stillingsgrader:
Bjurstrøm: Uføre er ikke priviligerte
Da statsminister Jens Stoltenberg presenterte uførereformen i slutten av forrige uke, hadde han med seg arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
At uføre nå får anledning til å sikre seg disponibel inntekt nær vanlige fulltidsansatte, uten å jobbe fullt, synes ikke Bjørstrøm er et dilemma.
- Vet du hva? Det har jeg lyst til å si til deg, at dette er mennesker som er syke. De har vært gjennnom medisinsk prøving og en Nav-prøving. Men selv om de er erklært 100 prosent uføre, kan de ha en arbeidsevne. De har noen gode dager og noen dårlige, og med denne reformen vil vi gi dem muligheten til å prøve seg på de gode dagene. Det er ikke sånn at uføre er veldig priviligerte, understreker Bjurstrøm overfor DN.no.
I Arbeidsdepartementet påpeker de at uføre i de aller fleste tilfeller vil få noe lavere total inntekt enn vanlige arbeidstakere.
- For inntekter i full stilling over 300.000 viser regneeksemplene at det er et tap ved å bli ufør. For dem som jobber 75 prosent er tapet ikke så stort, og det er derfor vi har lagt inn en begrensning på at det ikke betales ut uføretrygd dersom inntekten overstiger 80 prosent av tidligere inntekt, understreker statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet.
- Ikke i tråd med arbeidslinjen
NHO-direktør Svein Oppegaard mener den gustige uføreordningen for det første stiller strenge krav til både legene og Nav.
- Det å sette riktig uføregrad når man tilkjenner trygd, blir veldig viktig.
Selv om han forventer at både Nav og legene vil være sitt ansvar bevisst, er han fremdeles skeptisk til det nye systemet. Noen kan oppleve at det knapt lønner seg å stå i vanlig arbeid, sammenlignet med dem som blir uføre.
- Og det vil ikke bidra til å fremme den såkalte arbeidslinjen. Det er klart at hvis man som ufør i realiteten kan få like høy disponibel inntekt som en som jobber fulltid, er ikke det noen stimulans for de som jobber for fullt. Hvis meningen er å få flere i arbeid, kan det bare skje på en måte: Å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å motta trygd, konkluderer Oppegaard.
NHO er av samme grunn kritisk til at den nye uførereformen gjør det lønnsomt å bli ufør før alderspensjonen, fremfor å stå i arbeid helt til pensjonsalder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.